Alle snakker om formueskatt, men få forstår

Debatten om formueskatt må ryddes opp i. For det første: Formueskatten betales ikke av bedrifter, men privatpersoner. Dette er kapitaleiere som eier produksjonsmidler, bedrifter og verdifulle eiendeler. Skatten beregnes på grunnlag av total nettoformue. Det vil si alt du eier av hus, aksjer, bankinnskudd og så videre, minus gjeld. Formueskatten gjelder alt av formue, uavhengig om den er likvid (enklere å verdsette, som bankinnskudd, kontanter eller aksjer) eller ikke. I tillegg skattlegges avkastning eller gevinst ved realisasjon (for eksempel ved salg av aksjer) separat som kapitalinntekt/kapitalgevinst. 

Formue kan også inkludere lastebilene til onkel som han bruker i transportbedriften sin, men også hytta fra avdøde oldemor du arvet. Onkel tjener ikke penger på lastebilene hvis de ikke brukes, de må være i drift og det kreves etterspørsel i markedet. Hytta barnebarnet arvet av oldemor medregnes i arvingens nettoformue, noe det må betales skatt av. Men plutselig kommer man på at arvingen er student og ikke har tilgang på kapital til å gjøre opp skatteforpliktelsen. Da blir studenten nødt til å selge boligen og skatte av overskuddet, uten å kunne beholde det personlige minnet. Studenten får ikke fradragsrett, fordi det ikke er noe tap på salget. 

Siden formuesskatt går på privatpersoner må kapitaleiere ta ut penger i form av utbytte av bedriften, noe de også må skatte 37,8 prosent av før skjermingsfradrag (et fradrag i skatten), for å betale formuesskatt på urealisert formue. Altså betaler de skatt både på pengene de tar ut, og på formuen de eier i bedriften. Evne til å betale, investere og finansiere reduseres, og slik står internasjonale eiere sterkt i konkurransen om norsk formue, fordi skatten kun er for bosatte i Norge. Resultatet kan bli at internasjonale eiere kjøper opp norske bedrifter med langt lavere skattetrykk, noe som spesielt rammer vekstselskaper (selskaper som raskt forventes å vokse i både verdi og omsetning grunnet reinvestering i bedriften, og slik verdsettes høyere enn deres reelle verdi). Men dette kan også ramme familiebedrifter, og små/mellomstore bedrifter fordi det blir dyrere og eie å finansiere norsk kapital, noe som i praksis svekker norsk eierskap. 

Skatt er viktig og ment som et omfordelingsverktøy for å redusere ulikheter. Samtidig er det viktig at den er rettferdig. Ytelse av beskatning må skje på riktige premisser, så den stimulerer og tilrettelegger næringslivets innovasjon og verdiskapning. Jeg tror det kan være lurt å finne en annen hensiktsmessig måte å sikre effektiv og rettferdig beskatning av formue. Videre mener jeg at vi ikke må straffe kapitalintensive bedrifter, men se på løsninger hvor skattetrykket oppleves forsvarlig. 

Det er ikke rettferdig å unngå skatt, men heller ikke å straffe arbeidskraft eller kapital.