Milliardærene har funnet en frelser

Det skjedde i de dager at det gikk et bud fra milliardærene om at KrF skulle over sperregrensen. Man kunne tenke seg at det var et stusselig valg. Det tradisjonelt gladkristne partiet er jo ikke kjent for å være næringslivets fremste forkjemper, men heller et parti som tok kampen for kristen nestekjærlighet (med mindre du er homofil eller skal ta abort). 

Men så: I 2023 snudde KrF om. De uttalte seg om at det var på tide å kutte i formueskatten på arbeidende kapital – og nå som det er valgkamp renner støtten inn. Korstoget til KrF over sperregrensen sponses av 9,2 millioner kroner fra bedriftseiere og næringslivstopper, – noe som kan beskrives som småpenger i forhold til de 400.000 som er samlet inn blant egne medlemmer. Og til Erlend Mørch erklærte partileder Dag-Inge Ulstein med stolthet at «Jesus hadde vært imot formueskatten på arbeidende kapital». 

Denne støtten fra næringslivet kommer ikke av en helhjertet omfavnelse av KrFs politikk, men et forsøk på å dytte valgets vektskålen i borgerlig favør. Det er et demokratisk problem at noen få kan ha så stor innflytelse på valget. I praksis betyr dette at ved å sikre KrF over sperregrensen og sikre en borgerlig regjering, så kan disse milliardærene kjøpe seg unna formueskatt, og kjøpe demokratiet vårt. 

Jeg frykter at kutt i formueskatten vil bety innsparinger andre steder, som for eksempel stans i byggeprosjektene for nye studentboliger, eller en studiestøtte som sitter på sted og hvil under fattigdomsgrensen. 

SV derimot går til valg på å gjøre formueskatten enda mer omfordelende. Vi har vært med på å sikre at studiestøtten er på sitt høyeste nivå i forhold til G siden 2007, slik at studenter skal ha råd til utdanning. Det er jeg stolt over. Valget står mellom partier støttet av milliardærer, eller et SV som tar kampen for folk flest og studenter!