Høyre lytter til Forsknings-Norge

«Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for Norge» og «Arbeiderpartiet leverer når det gjelder forskning» er noe av selvskrytet Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Karin Yrvin fremfører i en kronikk i Universitas i forrige uke. Hun er også fornøyd med at forskningsbudsjettet har økt de siste åtte årene, men hvilken del av budsjettet har ikke det? Problemet er at Norge fortsatt satser mindre enn mange land vi konkurrerer med, og er på jumboplass i Norden. Dagens regjering har svart med hvileskjær og nullvekst flere ganger. Yrvins kronikk går med til å angripe Høyres forskningspolitikk som «gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer». Som grunnlag for denne bombastiske dommen over Høyre nevner hun kun to tiltak, Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Begge deler var inntil i fjor sentrale virkemidler i hennes egen regjerings forskningspolitikk, før de begge til store protester fra et samlet Forsknings-Norge ble avskaffet i statsbudsjettet for 2012.

Forskningsfondet ble opprettet på nittitallet, og avkastningen skulle sikre større forutsigbarhet for de overordnete delene av forskningsbudsjettet. At avkastningsmodellen som i sin tid ble valgt, hadde svakheter, er en dårlig forklaring for å avvikle fondet. Høyre har i det alternative statsbudsjettet lyttet til forskningssektoren og gjeninnført Forskningsfondet, og i tillegg gitt det en stabil avkastning som en del av Oljefondet.

Yrvings forklaring om at gaveforsterkningsordningen ga private givere for stor innflytelse på bruk av offentlige midler er oppsiktsvekkende. I de seks årene ordningen eksisterte kom det private gaver til grunnforskning på totalt 1,3 milliarder kroner. Ordningen gjorde at dette økte med 25 prosent, altså cirka 300 millioner kroner, fordelt på seks år. Pengene har gått til viktig grunnforskning, hovedsakelig medisinsk forskning som er helt i front. Jeg utfordrer Karin Yrving til å fortelle oss hvilke av de pengestøttede prosjektene som ikke er «fornuftig bruk av offentlige midler basert på faglige prioriteringer», slik hun altså vil ha isteden.

Sannheten er at det investeres for lite penger i norsk forskning. Det er flott at private givere vil bidra. Og det er viktig at næringslivet stimuleres til å øke sin egen forskningsinnsats, siden det særlig er her Norge scorer lavt sammenlignet med andre land. Derfor gjeninnfører Høyre gaveforsterkningsordningen og styrker Skattefunn og andre ordninger rettet mot bedriftene. Regjeringen gjør det motsatte. Høyre har naturligvis flere tiltak med i budsjettet hvor vi for både 2012 og 2013 brukte nærmere én milliard mer på forskning enn regjeringen. Det er flott hvis «Arbeiderpartiet har ambisjoner for Norge», men jeg kan forsikre at Høyre har større ambisjoner for norsk forskning enn dagens regjering kan fremvise.

Innlegget er noe forkortet.