Først blir man jo født – på Teaterhøgskolen…

TEATER: -Hvis «Toy Story» en gang skulle bli teater, ville jeg helt klart vært Woody, sier Stian Isaksen.

Men det tenker han foreløpig lite på. I første omgang skal han imponere fremtidige arbeidsgivere som «Viktor» i forestillingen «Først blir man jo født.»

På sminkerommet gjør avgangselevene ved Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo seg klare til kveldens prøvegjennomgang. Lørdag hadde stykket premiere foran en fullpakket sal. Kanskje befant det seg en og annen talentspeider blant publikum. Skuespillerne virker lite preget av presset og nervene elever flest føler før en eksamen, til tross for at de skal imponere teatrenes utsendte.

Lite teater, store muskler

– Jeg er lite opptatt av det, men det er kanskje en ubevisst stressfaktor. Man blir jo litt ekstra nervøs når man vet at det man gjør kan ha konsekvenser for senere, sier Marte «Trulte» Mørland mens hun sørger for å legge nok farge på øyenbrynene.

– Først og fremst må vi fokusere på å gjøre det bra, sier Stian «Viktor», som har fått på seg høyvannsbukser.

Han ser positivt på det å få seg jobb hvis man er åpen for flere muligheter.

– Statistisk sett er det ikke noe problem å få jobb etter studiet, og de som går ut fra Teaterhøgskolen har nok en fordel. Jeg tror det er fint å få jobbe på flere forskjellige teatre. Ved de mindre teatrene kan man ofte få større roller og bygge litt muskler.

Unngår stivhet

Marte «Trulte» har store ruller i det blonde håret som snart skal tuperes.

– De siste årene har alle hatt noe å gå til, men ikke alle har hatt det tidligere. Det er mye hva man gjør det til. Ikke sitt på rumpa, men ta ting i egne hender og tenk på alternativer, sier hun.

– Ikke bruk for mye foundation, da blir dere helt stive i ansiktet, råder maskør og sminkør Birgit Haugå fra Nationaltheatret i bakgrunnen.

Stemningen er overraskende avslappet.

Mattis «Aksel» Nyquist har fått en fin krøllokk i pannen og markerte øyne.

– Det er bra å få toårskontrakt eller kontrakt per stykke, sier han.

– Det er ingen som får fast jobb ved teatrene lenger, skyter Haugå inn, og minner på at rullene ikke må tas ut for tidlig før forestillingen.

– I første runde får man gjerne noe. Man blir godt sett når man går på skolen og får mye oppmerksomhet, men det er vanskelig å holde på det videre, fortsetter Mattis.

– Fange publikum

Sminkerommet er tilsynelatende nervefri sone. Her kan man slappe av og le litt før forestillingen.

Det er kun én time igjen til elevene starter. I ni uker har de jobbet med replikker, scene, kostymer og sminke. Verken Stian eller Marte tror det kun er prestasjon som avgjør hvem som blir «oppdaget.»

– Med skuespillere tror jeg det er veldig individuelt hva folk liker og hva man ser etter, sier Marte før hun skynder seg videre til oppvarmingen.

Oslo Nye Teater følger godt med på elevenes utvikling.

– Vi ser etter de som har det som skal til for å fange publikum, sier teatersjef Svein Sturla Hungnes.

Han legger vekt på allsidighet.

– Elevene ved Teaterhøyskolen har et fortrinn fordi vi får se dem over tid. De fleste får nok tilbud om jobb, men det er beinhard talentspeiding. Selvfølgelig utmerker noen seg mer enn andre, forteller han.

– Andre unge og håpefulle får muligheten kun én gang i året på fellesaudition for alle teatrene.

«Først blir man født» av Line Knutzon, regi av Lasse Kolsrud, og «Skjønnhetsdronningen fra Leenane» av Martin McDonagh, regi av Petter Næss, spilles 20-31.10 på KHiO. Les anmeldelse av «Skjønnhetsdronningen fra Leenane» på side 16.