Petit
Løkkabaddie? Kall meg heller Fredensborgjente!
Alle vet at fordommer avler fordommer, på samme måte som én pils avler ti. La meg derfor presentere en ny Oslo-stereotyp: Fredensborgjenta.
Lørdag kveld sto jeg der, utenfor Naboens Pub, nærmere klokken to. Smått påseilet etter kveldens solide inntak av Schous, stilte jeg et spørsmål jeg aldri burde ha stilt. For da min nye redaksjonskollega meldte at han representerte stereotypen «Bonde som har flyttet til byen og oppdaget kaffelatte», eller noe sånt, spurte jeg raskt: HVAMEDMEGDA?
Han målte meg opp og ned. Jeg sitret av spenning, forventet et svar a là «Bergenser med for lite vett i skallen og alt kruttet i kjeften» eller «Tilflytter som nekter å innrømme at de faktisk er tilflytter (Bergen er også en storby!! Det er ikke DRAMMEN, liksom)». Men nei. Svaret smalt kontant: Løkkabaddie.
Løkka har blitt IFO-territorium
Løkkabaddie? Jeg så nedover meg selv, på støvlettene, skjørtet over buksen, pelskåpen, det rare lille hekleskjerfet. Panneluggen, å nei, panneluggen. Var det den som hadde gjort meg til «løkkabaddie»? Bonden unnskyldte seg med at han tross alt bare var en bonde, og var på vei inn da jeg ropte desperat etter ham.
«Men jeg er aldri på Løkka engang!»
«Hvor er du da?»
«Fredensborg, vel»
«Hvor er det?»
«Bare glem det», svarte jeg og viftet ham inn.
I frykt for en ny merkelapp tok jeg nemlig ikke Fredensborgjenta opp der og da. La meg heller presentere henne her, som løkkabaddiens nyeste lillesøster.
Om noen tok Tuva Syvertsens utsagn «Du finner meg på Fredensborg» litt for bokstavelig, er det henne. Hun tilbringer dagen i krysset mellom Coffee and Cigarettes og denbarensomikkeharnoenavn. Bevegelsesradiusen er på fire hundre meter, og kan muligens strekkes så langt som til Hærverk en fredagskveld, før hun spretter som en strikk tilbake på Robinet og trøkker seg ned på de røde skinnsetene med en siste pils i hånden. Løkka har blitt IFO-territorium, og uansett må hun vie seg til livsmålet: å havne på nach med Morten Langeland. Hvordan ser Fredensborgjenta så ut? Hun er ikke vanskelig å oppspore. Sykle forbi «CC»-krysset på din vintage DBL og finn ut av det selv.