Felles mål: Ungdomsdelegatene Mathilde Angeltveit og Ane Serreli ønsker sammen med de andre klimaaktivistene å øke pengesummen som brukes til grønn politikk, under slagordet «mer klimafinansiering!».

Fra engasjement til Egypt

– Hva slags ansvar er det jeg står med nå – for å representere nesten en halv million unge og faktisk få til en endring!

Publisert

Matilde Angeltveit er tilsynelatende en helt vanlig student på 23 år med bachelor fra Blindern, alminnelig usikkerhet for framtiden, og dårlig råd. Det er likevel noen sider ved henne som er unike. Har du for eksempel klimaminister Espen Barth Eide på Whatsapp? Nei? Vel, det har Matilde. Hvorfor? Det skal vi komme tilbake til.

Universitas møter henne i kantina til Kirkens nødhjelp. Påskriften på flasken hennes, «klimapositivist», passer henne godt. I november reiser nemlig Angeltveit på FNs klimatoppmøte i Egypt for å snakke klima på vegne av over en halv million unge i Norge. Hun skal gi et bilde på hvordan klimaengasjerte unge kan bli hørt av av verdenslederne.

Vi, to journalister i Universitas, lytter og lærer.

– Jeg merket det jo selv når jeg ble valgt nå i februar. Jeg var bare sånn «yes», også får man med en gang følelsen sånn «wææ».

Koordinator Angeltveit

– Jeg har lenge vært aktiv i Changemaker, ungdomsorganisasjonen til Kirkens nødhjelp, og det var Changemaker som nominerte meg videre til LNU.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • LNU er en paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge.

  • De har rundt 450 000 barn og unge som er medlemmer.

  • Representerer i overkant av 100 barne- og ungdomsorganisasjoner.

  • Som representant for LNU i FNs klimaforhandlinger, representerer Angeltveit alle organisasjonene.

  • Kilder: Matilde Angeltveit, https://www.lnu.no/

Angeltveit drar ikke alene til Egypt; hun tar med seg både 8 aktivister og en kollega fra LNU. Aktivistene representerer sine organisasjoner, og er på møtene som observatører.

– Hva er egentlig oppgaven til ungdomsrepresentantene?

– Å få til litt bedre koordinering mellom resten av sivilsamfunnet som står på utsiden, og forhandlerne, både med å arrangere møter og å være et bindeledd mellom sivilsamfunn, aktivister og delegasjonen, forklarer Angeltveit.

Ungdomsdelegatene skal samle opp forslagene til de mange organisasjonene tilknyttet LNU, og bringe dem videre til den norske delegasjonen og klima- og miljøministeren. Angeltveit utdyper:

– Det er en jobb. Men i klimasaken handler det om å få gjennomslag og få seg videre – uansett om det blir med kapitalistiske eller sosialistiske virkemidler.

– Føler du at du får gjort nok?

– I det større bildet føler jeg at jeg ikke får gjort nok, men som ungdomsdelegat tenker jeg at påvirkingsrollen min er reell, sier hun.

Angeltveit forteller at hun blir lyttet til av politikerne og får delta i delegasjonen omtrent på lik linje som alle andre forhandlerne.

– Samtidig tenker jeg ikke at de løsningene som er politisk og diplomatisk innenfor rekkevidde er nok. Nettopp derfor er det så viktig å presse på og å vise at mange ønsker seg mer ambisiøs klimahandling.

Beach ball alla Terra

Dagen etter møter vi seks av de ni representantene, inkludert Matilde Angeltveit, i Pilestredet park i Oslo.

For ungdomsorganisasjonene er klimafinansiering en av de viktigste sake e de tar med seg til egypt. Klimafinansiering går ut på Norge, som har bidratt med så mye forbruk, også skal bidra med penger til tilpasning, utslippskutt og tap og skade.

– Jeg synes vi har et veldig fint samarbeid. Vi jobber mye med organisasjonene, og har mye av de samme meningene, innleder Amalie Erfjord fra miljøorganisasjonen Spire.

Maria Timmann Mjaaland representerer KFUK-KFUM og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

det kommer jo ikke til å bli et sånt «wow vi skal redde verden-øyeblikk», og det er vi jo innstilt på.

Maria Timmann Mjaaland, KFUK-KFUM

– Internasjonalt samarbeid generelt er jo veldig vanskelig fordi alle skal bli enige, så det kommer jo ikke til å bli et sånt «wow vi skal redde verden-øyeblikk», og det er vi jo innstilt på.

Hun fortsetter:

– Det er noe med å pushe så godt man kan. Spesielt for det globale sør, som ikke nødvendigvis har en slik stemme, fordi de ikke har så mye makt.

Ifølge Store norske leksikon er det globale sør land som har dratt lite nytte av den framgangen i velstand og velferd som har skjedd i verden de siste århundrene.

– Klimaengasjement og unge – er det kanskje ikke så lett for unge å finne plattform å engasjere seg på?

– Bli med i en organisasjon! Det å stå organisert sammen og både forstå hva som skjer og være med å tilrettelegge for at andre kan få gjort noe med sitt engasjement også, sier Rasmus Berg fra Natur og ungdom.

Erfjord, Timmann Mjaaland og Berg er tre av åtte aktivister som representerer hver sin organisasjon på klimatoppmøtet i Egypt. I tillegg har Angeltveit med seg enda en representant fra LNU, Ane Serreli, som også representerer alle organisasjonene.

– Man kan jo tenke at det som ung iblant kan være vanskelig å få tilgang til å påvirke politikk. Så det å faktisk engasjere seg i en organisasjon gjør at du får mulighet til å komme med konkrete forslag som man presenterer for politikere, sier Serreli.

Et ledd unna Espen Barth Eide?

Alle er kanskje ikke like enige i klimapolitikken til regjeringen, men så handler denne artikkelen om ungdomsmedvirkning. Med den posisjonen Matilde Angeltveit har fått, har hun nettopp denne unike muligheten til å kunne snakke om klima med toppolitikere. Og slik kunne også Matilde sette oss i kontakt med miljøministeren.

Så satt vi der på Godt Brød med chai latte og skolebolle, to journalister på telefon med klimaminister Espen Barth Eide.

– Jeg har sånn typ syv minutter.

– Jeg opplever at det ofte er unge som er aller mest engasjert i klimapolitikk å gjøre. Ofte så ser jeg derfor på dem som en viktig oppdragsgiver også for meg. Matilde er jo da det mest åpenbare leddet – norsk ungdoms direkte ledd inn i forhandlingene. Hun alene kan jo ikke oppsummere alle synspunkter norsk ungdom har.

– Fokuseres det for mye på det negative og det byråkratiske? Bør man være flinkere til å vise at man faktisk kan gjøre en endring?

– Jeg tror for psykologiens skyld at det er bra at ikke alle unge mennesker og barn tror at verden går under. Derfor er det viktig å understreke at det faktisk nytter å engasjere seg, og at det faktisk skjer noe.

– Dette er en menneskeskapt krise som kan løses av mennesker, og hvis mennesker kan jobbe sammen om de riktig tingene så er det mulig å komme ut av det mens det ennå er tid.

Engasjementet til de unge har likevel en fiende.

O, store fiende: Apati

Klimakrisa må tas på alvor, mener Matilde. Hun synes likevel det er viktig at ikke følelsen av apati står i veien for faktisk å gjøre en endring.

– Det er så mye, det er så stort, også ser man på de dokumentarene og leser de artiklene og blir maktesløs, sier Angeltveit.

Aktivistene sier seg enig i at apati kan slite på engasjementet til unge, samtidig finnes det botemidler

– Selv om vi har noen forskjellige meninger, så har de aller fleste et felles mål. Det at man står sammen gjør at vi kan bli sterkere, og få med politikerne på grønn politikk, sier Vold Hansen.

– Det er det jeg håper på med denne saken også. Her har dere konkrete mennesker som gjør konkrete ting som faktisk har en effekt.

Klimatoppmøtet i Egypt – COP27 – arrangeres fra 6. til 18. november i år. Følg med i Universitas senere i år for ungdomsdelegatenes reise sammen med klimaministeren.

Powered by Labrador CMS