Strid: Pro-palestinske protester ved Harvard har skapt splittelse på campus.
Strid: Pro-palestinske protester ved Harvard har skapt splittelse på campus.

Jødiske studenter saksøker eliteuniversitetet

Anklager om antisemittisme på Harvard

Jødiske studenter har saksøkt Harvard for antisemttisme. Det er grunn til å tro at Republikanerne har en finger med i spillet, sier forsker.

Publisert Sist oppdatert

Den pågående krigen mellom Israel og Hamas har skapt en dyp kløft mellom studentene ved Harvard, et av USAs mest prestisjefylte universiteter. Tidlig etter Hamas’ terrorangrep den 7.oktober kom de første rapportene om antisemittisme på campus. For republikanske politikere har anklagene om antisemittisme på Harvard blitt nok et eksempel på et høyere utdanningssystem, som knebles av venstresidens «wokeisme». 

Shabbos Kestenbaum (25) tar en master i religion og politikk ved Harvard, og er en av seks studenter som nå saksøker universitetet. Studentene anklager universitetet for å ikke beskytte sine jødiske studenter godt nok. Ifølge dem er Harvard gjennomsyret av antisemittisme. 

En talsperson for Harvard har tidligere sagt til avisa The Guardian at de ikke vil kommentere en pågående rettsprosess. 

Sammen med andre jødiske studenter hadde Kestenbaum hengt opp plakater for å minnes ofrene etter terrorangrepet mot Israel den 7.oktober, der omtrent 1200 israelere ble drept. Kestenbaum forteller til Universitas at da de kom tilbake fra juleferie, hadde medstudenter blant annet skrevet på plakatene at jødene stod bak 9/11, terrorangrepet i New York i 2001, der nesten 3000 amerikanere ble drept. 

– Mandag etter juleferien hadde mange av plakatene av de jødiske ofrene blitt tegnet på. 

I følge Kestenbaum kom medstudenter inn i klasserom og ropte at jødene var babymordere. De skal også ha ropt «from the river to the sea», et uttrykk som beskriver det gamle Palestina, området mellom Jordanelva og Middelhavet. Det mener han kan tolkes truende, som at Israel ikke bør eksistere. Nå saksøker de universitetet fordi de mener Harvard ikke har gjort nok for å garantere jødenes sikkerhet.

– Vi ville ikke saksøke, men vi føler oss tvunget til det. De burde tatt handling rett etter den 7.oktober, sier han.

Går til retten: Shabbos Kestenbaum er student ved Harvard, nå saksøker han Universitetet for antisemittisme.
Går til retten: Shabbos Kestenbaum er student ved Harvard, nå saksøker han Universitetet for antisemittisme.

Firmaet som representerer studentene, Kasowitz Benson Torres, er kjent for sine tette bånd med Donald Trump og familien hans. Marc Kasowitz var Donald Trumps advokat i et tiår, frem til 2017. Målet med rettssaken er å få innsyn i interne e-poster og korrespondanser på Harvard, for å se hvordan de hånderte de første rapportene om antisemittisme, forteller Kestenbaum. 

Er høyresiden «puppet master»?

Harvard har vært preget av stor splittelse mellom pro-palestinere og pro-israelere siden terrorangrepet den 7.oktober i fjor. Dagen etter angrepet publiserte Harvards Solidaritetskomité for Palestina et brev hvor de ga sin støtte til Palestina. Her klandret de Israel for Hamas’ terrorangrep. Brevet, signert av 33 studentorganisasjoner ved Harvard, skulle rette hele Amerikas oppmerksomhet mot det prestisjefylte universitetet. 

USA har tradisjon for å være Israels viktigste støttespiller, og det kom sterke reaksjoner på at så mange fra prestisjeuniversitetet tok et pro-palestinsk standpunkt. Etter brevet ble publisert, dukket også de første rapportene om antisemittisme opp. 

Lauren Lassabe Shephard er historiker ved Universitetet i New Orleans. Hun skrev sin doktorgrad om høyresidens påvirkning på høyere utdanning i USA, og har skrevet bok om politisering av de amerikanske utdanningsinstitusjonene. Hun forteller at etter spenningene på campus økte, så republikanerne sitt snitt til å politisere splittelsen. Debatten om «wokeisme» ved de høyere utdanningsinstitusjonene har lenge vært en trope for en rekke republikanske politikere.

– Republikanere som Donald Trump, som tidligere har kommet med antisemittiske uttalelser, er nå pro-israelere og tar jødiske studenter i forsvar, sier hun til Universitas.

Harvard-presidenten måtte gå

Like etter de første rapportene om antisemittisme kom, ble tre universitetspresidenter kalt inn til en høring i Kongressen. Universitetspresidentene i USA tilsvarer en norsk rektor med mindre praktisk makt. To republikanere fra Representantenes hus stod bak initiativet, de ville finne ut av hvordan de tre eliteuniversitetene Harvard, University of Pennsylvania og MIT håndtere den økende antisemittismen. Da presidenten ved Harvard, Claudine Gay, fikk spørsmål om hvorvidt det å oppfordre til folkemord på jøder bryter med universitets reglement, gikk det galt. Hun svarte at det kommer an på konteksten, et svar som skulle føre til at Gay måtte gå av. 

– De satt i en høring, og snakket med et juridisk språk. Det de sa ble svada, sier Shephard. 

Det kom også frem at Gay, den første afroamerikanske presidenten ved Harvard, hadde feilsitert kilder og plagiert i hennes akademiske oppgaver. 

Hvis dette søksmålet er en del av den politiske kampanjen mot venstresiden, er det en kvalm bevæpning av antisemittiske anklager

Lauren Lassabe Shephard, historiker ved Universitetet i New Orleans

Det var den fremtredende republikanske aktivisten Christopher Rufo som stod bak avsløringene av Gays plagiatsak. Rufo er tidligere student ved Harvard, og har lenge ytret bekymring over at Harvard blir for venstreorientert. 

– Det er vanskelig å se for seg at Rufo bryr seg like mye om plagiat, som han bryr seg om at Gay skal gå av, sier Shephard.

Søksmål er et politisk verktøy 

Shephard mener at det er grunn til å tro at den pågående rettssaken mot Harvard, kan være enda et angrep fra de konservative mot Harvard og høyere utdanning generelt. 

– Hvis dette søksmålet er en del av den politiske kampanjen mot venstresiden, er det en kvalm bevæpning av antisemittiske anklager. Advokatfirmaet har tette bånd med Trump-administrasjonen, og det er for det meste høyrevendte mediehus som har dekket søksmålet, sier professoren. 

Hun mener at et søksmål er et av republikanernes sterkeste verktøy for å nå politiske mål. 

Suspekt: Forsker Lauren Lassabe Shephard mener republikanerne kan ha en finger med i spillet i Harvard-dramaet.
Suspekt: Forsker Lauren Lassabe Shephard mener republikanerne kan ha en finger med i spillet i Harvard-dramaet.

– Republikanere bruker denne metoden hele tiden. Vår grunnlov er veldig konservativ og den rettslige presedensen har ofte blitt satt av konservative lovgivere.

Fornærmet

Kestenbaum sier til Universitas at enhver anklage om at søksmålet mot Harvard kan knyttes til republikanere og debatten om «anti-woke», er fornærmende. 

– Det virkelige problemet er at Harvard ikke ser oss jødiske studenter inn i øynene, og faktisk tar tak i antisemittismen, sier Kestenbaum.

Allerede i oktober, satt den nylig avgåtte universitetspresidenten Justine Gay ned en arbeidsgruppe, som skulle jobbe med anklagene om antisemittisme. I januar ble en ny arbeidsgruppe opprettet med samme formål. Lederen av arbeidsgruppen Derek Penslar, professor i jødisk historie ved Harvard, har møtt mye kritikk og har blitt anklaget for å ha antisemittiske sympatier. Blant annet hadde han signert en underskriftskampanje som kalte Israel et «apartheid-regime». 

– Er ikke det å sette ned to arbeidsgrupper en tydelig handling? 

– De var ubrukelige, de gjorde ingenting, det nye rådgruppen blir like ubrukelig, sier Kestenbaum.

– Hva er antisemttisme og hva er kritikk av Israel? 

– Å være kritisk mot Israel er ikke antisemittisk, det har jeg vært selv. Det som er antisemmtistisk er å si at jøder ikke har rett til å bo i Israel, at Israel ikke har rett til å eksistere, at 7.oktober var fortjent, og at jøder står bak 9/11.

Kerstenbaum sier at dette søksmålet er viktig fordi antisemittisme er utbredt. 

– Det finnes ikke bare på høyresiden, det er også på venstresiden. Det kan samle så mange forskjellige mennesker, derfor må vi snakke om det.

Hvorfor bryr vi oss om Harvard? 

Splittelsen mellom pro-israelske og pro-palestinske studenter har fått mye oppmerksomhet i amerikanske medier, særlig konservative mediehus. Professor Shephard mener det er urovekkende. 

– Oppmerksomheten som gis splittelsene på Harvard og andre eliteuniversiteter, gir mediene en unnskyldning for å ikke ta stilling til den faktiske konflikten. 

– Hvorfor bryr så mange seg om det som skjer på Harvard? 

– Fra et internasjonalt perspektiv kan det virke som om det som skjer på Harvard skjer på alle høyere utdanningsinstitusjoner. Slik er det ikke. 

Shephard forteller og at det er en idé om at de som går på Harvard, er morgendagens ledere og fremtidens amerikanere. Amerikanere følger derfor med på hva som skjer der med store øyne.

Universitas har forsøkt å komme i kontakt med en Palestinsk studentorganisasjon ved Harvard, uten å lykkes.

Powered by Labrador CMS