Ny teknologi kan skape supermennesker

– V i kan ta ut en celle, endre genene og sette cellen tilbake. For noen kreftformer kan dette være en kur.

Bruce Whitelaw, professor i bioteknologi på The Roslin Institute ved Universitet i Edinburgh, forteller med stor entusiasme om CRISPR: En ny teknologi som gjør forskere i stand til å endre genene til organismer nesten som de vil. Om mennesker eller dyr er genetisk predisponert for en gitt sykdom, kan man endre genene slik at dette ikke lenger er tilfellet. Den skotske professoren slår fast at den nye teknologien vil være overalt om 20 år.

CRISPR står for Clustered Regurarly Interspaced Short Palindromic Repeats. For oss lekfolk er dette, kanskje i likhet med de fleste nyvinninger innen naturvitenskap, vanskelig å forstå. Whitelaw forklarer imidlertid nyvinningen på en grei måte.

– CRISPR er et enzym som har to egenskaper: det kan gjenkjenne DNA-sekvenser og det kan kutte DNA med enestående nøyaktighet.

Whitelaw legger til at det nå er enklere å reparere skadet DNA enn tidligere. Skader og mutasjoner på DNA-et er opphavet til en rekke kreftformer.

Med CRISPR-teknologien kan man altså overføre egenskaper fra en art til en annen. Et eksempel på dette er en tomattype som fikk fiskegener. Dette ga tomatene bedre toleranse mot frost. En fremtid der man kan gi mennesker egenskaper fra dyreriket fascinerer noen, og skremmer andre.

– Hvor enkelt er det å gi meg synet til en ugle eller luktesansen til en hund?

– Teknisk sett er dette veldig enkelt. Man må ha gode laboratorier og infrastruktur, samt dyktige vitenskapsmenn. Det er ikke det tekniske som setter begrensningene, men det biologiske, forteller Whitelaw.

Instituttet der Whitelaw arbeider bruker fem prosent av tiden på selve CRISPR-teknologien.

– Resten av tiden bruker vi på å finne ut av hvilke gener som fører til hvilke egenskaper. Til enhver tid har vi mange kandidatgener til en hvilken som helst egenskap.

Professor Whitelaw forteller at han har arvet interessen for forskning fra sin far som var veiingeniør.

– Har du noen gang lekt med lego, spør Whitelaw retorisk, før han legger til:

– Ingeniørbakgrunnen min kommer fra lego.

Whitelaw legger til at interessen for plastklossene lærte han at man kunne bygge store ting av små deler, som i hans tilfelle reflekteres i arbeidet med gener.

– Det var ellers vitenskapen og studiene som gjorde meg fascinert av virus. Jeg kunne ikke forstå hvordan noe så lite kunne gjøre så mye skade. Også kunne vi ikke stoppe det, sier Whitelaw.

Den skotske professoren forteller i det vide og det brede om rollen den nye CRISPR-teknologien skal spille i fremtidens samfunn.

– Akkurat nå drepes tusenvis av én dag gamle hannkyllinger i eggindustrien. Enten brekkes nakken deres eller så avlives de med mindre hyggelige metoder. Dette fordi de ikke produserer egg. Videre forteller han at CRISPR-teknologien kan endre kjønnsbalansen i visse arter. På den måten vil færre dyr bli drept fordi flere vil være høner.

Å genetisk endre kjønnsbalansen i arter kan virke skremmende for mange. Historien er full av ny teknologi som har havnet i gale hender og blitt misbrukt. Nazi-Tyskland var bare noen måneder unna å bygge en atombombe. Denne generelle bekymringen er rettmessig, forteller Whitelaw.

– All teknologi kan brukes galt, og CRISPR er intet unntak. Min jobb som forsker er å finne opp nye ting, og så er det opp til politikere, regulerende myndigheter og samfunnet å si nei når det går for langt.

Professor Whitelaw er optimistisk angående fremtiden til den nye teknologien som han jobber med hver dag.

– Revolusjonen innenfor genetikken er overveldende. Men vi skraper bare overflaten av de viktige aspektene ved hvordan vi fungerer.