Gi studentdemokratiet det de trenger

Jeg skjønner godt hvorfor studenter ikke stemmer ved diverse studentparlamentsvalg rundt omkring på ulike høyskoler og universiteter. I en studiehverdag preget av mye lesing, jobbing og en haug andre ting, ligger studentpolitikk langt bak i rekken over ting man tenker er viktig. 

Men er du kanskje frustrert over at lesesalen på Sophus Bugges hus stenger tidligere enn den på Eilert Sundts? Eller at tilretteleggingen er for dårlig for deg som sliter med lesevansker? At vilkårene er for dårlige for studentforeningen din, fordi dere ikke finner plass til å ha møter? At man kan bli utestengt for fusk, uten at man helt skjønner hvorfor? Ja, da burde du stemme ved studentvalget. 

Onsdag 23. april åpnet stemmeurnene for studentparlamentsvalget ved UiO. Alle registrerte studenter ved UiO har stemmerett. Likevel var det bare 13 prosent av studentene som stemte ved fjorårets valg. Det er et hårreisende lavt tall, men det er også et mønster man ser på andre universiteter og høyskoler. 

Følelsen av at dette er som et slags rollespill der man stemmer på liksom-politikere i et liksomvalg sitter i. Som skolevalget på videregående. Dette har ikke ekte konsekvenser, tenker du kanskje. For det er nok litt vagt for mange hva studentparlamentet egentlig gjør, hva deres faktiske makt består i. Studentparlamentet representerer for det første UiOs studenter i møte med universitetsledelsen. I universitetsstyret sitter det to studentrepresentanter, valgt av studentparlamentet. De er med på å forme budsjetter, faglig utvikling og ulike satsingsområder. Eller intern organisering, som hvordan retningslinjer for fusk skal se ut. Du som enkeltstudent har lite du skulle sagt i disse spørsmålene. Men en studentmasse som benytter seg av de demokratiske prosessene kan få til mye. 

Studentparlamentet jobber også for å fremme UiO-studentenes velferd. At vi i dag har appen «Mine Studier», var i sin tid studentparlamentets gjennomslag. I år stiller ulike lister til valg med saker som at dørene på do burde slå utover, at det burde finnes bærbusker, fruktrær og grønnsakshager på campus som studenter kan plukke gratis av, at SiO ikke burde ha monopol på mat-tilbudet, at praksistilbudet burde styrkes og at flere studier burde ha mer praksis, at frivilligheten burde få økt økonomisk støtte eller at reiseveien til obligatorisk praksis burde dekkes av universitetet. For å nevne et par eksempler. 

Det er åtte ulike lister du kan velge mellom i årets valg. Informasjonen om dem ligger lett tilgjengelig på studentparlamentets side. De har til og med en valgomat. Å ikke ta seg ti minutter til å gå inn og sette seg kjapt inn i hvilken liste som best representerer deg, det er latskap. For det er en utakknemlig jobb å være studentpolitiker. Men med en bred støtte fra studentene i ryggen, kan de få til mer. Og plutselig kan du kjenne at det er i de lokale valgene at man merker demokratiet best.