Bok: J.D.Salinger, Catcher in the Rye – En tenåringsgutt med en dårlig relasjon til foreldrene som vandrer hvilkeløst rundt i New York. Så gjennomarbeidet språk at hver setning er et dikt, samtidig som det flyter. Jeg elsker det relative ved førstepersonsfortellinger. Noen mener det er kult å fly inn i skyskrapere, andre synes det er fint å ha en teseremoni i Japan, men det kan handle om akkurat det samme.
*Band: Sigurd Ros *– Moderne musikk og samtidig meditasjonsmusikk, drømmemusikk som bare flyter av sted. Jeg bruker to låter i filmen. Og så er det kult at de synger på et språk som ikke finnes, det er ikke islandsk.
*Film: Michael Moore, Bowling for Columbine *– Må jo være verdens beste dokumentar. Den blander det politiske med det personlige, som for meg er nøkkelen til alle svar. Når ting fremstilles gjennom tredje person skjuler det at folk ikke har tatt oppgjøret med seg selv.
Aktuell med Gunnar goes comfortable
