Fortsatt farlig å kysse?

Tidlig på 80-tallet kom et nytt sykdomsbilde til å utfordre verdens leger. Unge menn kom til legekontorene med influensalignende symptomer, ulike infeksjoner, vekttap og spesielle kreftformer. En liten partikkel, et virus, som farer rundt på slimhinnen eller i blodbanen på jakt etter immunforsvarets celler ble påvist. Viruset binder seg, trenger inn i og tar kontroll over cellemaskineriet for å produsere nye viruspartikler. Resultatet er sviktende cellefunksjon og redusert antall immunceller. Immunforsvaret svekkes og kroppen blir mindre motstansdyktig mot ellers ufarlige infeksjoner. De syke mennene ble diagnostisert med AIDS, ervervet immunsvikt-syndrom.

Med tiden ble det klart at en ny epidemi var på gang og AIDS skulle bli et stort verdensproblem. Det som først ble oppfattet som en sykdom for en liten risikogruppe, homoseksuelle menn og narkomane, er i dag en sykdom som rammer alle både homoseksuelle, heteroseksuelle, barn og gamle. Statistikk fra 80-tallet var svært pessimistisk, men det ble ikke så ille som man fryktet i Norge. Likevel lever omtrent 3000 med HIV i dag og i underkant av 300 blir smittet årlig. Sub-saharisk Afrika er mest rammet og smitten øker i særlig grad i Øst-Europa og Asia.

Ubegrunnet frykt

HIV har blitt et av de mest fryktede virusene og grobunn for mye frykt, også i Norge. HIV kan smitte ved sex uten kondom (vaginal, anal og oral), ved sprøytebruk eller blodtransfusjon samt ved graviditet, fødsel eller amming. Det er også mulig å overføre viruset via instrumenter som går gjennom huden (for eksempel tatovering). Overskriften «Fortsatt farlig å kysse?» er hentet fra FAFOs holdningsundersøkelse fra 2008 hvor den norske befolkningens kunnskaper om og holdninger til HIV ble kartlagt. Undersøkelsen viser at 13 prosent av den norske befolkningen tror at man kan bli smittet av HIV ved å drikke av samme glass som en HIV-positiv. Og hele 24 prosent tror man kan bli smittet av å kysse. HIV smitter ikke ved håndhilsing, klemming, kyssing, bruk av samme glass, via toalett, bading i svømmebasseng, hosting eller ved myggbitt. Selv helsearbeidere viser frykt i møter med HIV-positive viser undersøkelser blant HIV-positive.

Tre av fire av de spurte i undersøkelsen svarer at de vurderer sin egen kunnskap om HIV som god. Mens resultatene tyder på at det ikke er helt samsvar mellom kunnskap og hva folk tror om sin egen kunnskap. Kunnskapen i Norge er god sammenlignet med mange andre land, men når det kommer til hvordan HIV ikke smitter, er det mange feiloppfatninger.

Disse feiloppfatningene gir seg utslag i unødvendig frykt og fordommer. Det er sannsynligvis årsaken til at også 18 prosent i FAFO-undersøkelsen svarer at de ville unngått nærkontakt med en kollega eller venn som står frem som HIV-positiv. HIV-positive kan altså oppleve å bli rammet dobbelt, både sykdomsmessig og sosialt

Studentenes seksualatferd

I Norge er det først og fremst gruppen av menn som har sex med menn og innvandrere smittet før ankomst til landet som har HIV. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at stadig flere unge får diagnosen og at de fleste nysmittede er bosatt i Oslo. Tallet på andre seksuelt overførbare infeksjoner er også økende, og har man en annen seksuelt overførbar sykdom er risikoen for HIV-smitte større. Ungdom lever et mer risikofylt liv, har hyppigere sex og dropper kondom oftere. Det gjør oss mer utsatte for å få HIV.

Med økt kunnskap om sikker seksualatferd, HIV og smittemåter vil studenters seksualvaner bedres og HIV-positive vil møte en befolkning med kunnskap. Med nye medisiner vil HIV-positive kunne ha et langt og tilnærmet normalt liv foran seg og det ville være synd om det måtte leves i skam og ensomhet pga. ubegrunnet frykt og irrasjonelle fordommer i befolkningen.