Hjelp meg å forstå, SP!

Da jeg i mai ble valgt til ansvarlig redaktør for Universitas, var det én type lederartikkel jeg ikke ønsket å skrive. Den typiske lederen der en studentavis-redaktør skal rakke ned på studentdemokratiet. Som regel grunnet valgoppslutning eller tvilsomhet rundt påvirkningskraft. Dette blir likevel en sint leder angående Studentparlamentet ved Oslomet (SP), og det attpåtil i august! Hele tre måneder før omtrent ti prosent av studentene går til valgurnene!

I juni omtalte Universitas et mistillitsvedtak mot Sander Vestby i Studentparlamentet ved Oslomet. Vestby fikk deretter beskjed om at han var utestengt fra alle SPs arenaer. Vestby etterspurte å få sakspapirene rundt sin egen sak tilsendt, men mottok kun 8 av 29 sider. Jeg kjenner ikke til Oslomets prosedyrer rundt mistillitssaker, men tror og håper dette ikke er presedensen i en såpass viktig sak.

Jeg tror jeg snakker for mange studenter da jeg sier at jeg ikke skjønner helt hvordan de ulike studentparlamentene fungerer, hva de får gjennomslag for og hvordan deres indre prosesser foregår. Jeg har sjeldent funnet meg selv være mer forvirret enn nå. Ja, jeg skjønner det tekniske ved at Studentparlamentet ikke er omfattet av offentlighetsloven og dermed kan snike seg unna Universitas’ haukende blikk. Jeg skjønner at vi ikke kan se alle papirene, for eksempel de som inneholder sensitiv informasjon.

Men det er, uansett hva som har skjedd, ekstremt lite tillitsvekkende måten SP har håndtert denne ekskluderingssaken. Da hverken vi studenter, parlamentet eller hovedpersonen selv får tilstrekkelig informasjon rundt hvorfor han blir kastet, fører det til forvirring og mistillit.

Å gjemme seg bak offentlighetsloven er nok juridisk innenfor (håper jeg), men bidrar til at SP fremstår som de har en hemmelighetskultur der alt mulig kan skje. Til og med uten at de omhandlende blir brifet om hvorfor de går fra nyinnstilt leder, til å bli kastet ut på gangen i vanære.

Jeg håper jeg slipper å skrive flere sinte ledere om SP siden jeg virkelig heier på studentdemokratiet, og syns de er et viktig organ for at studenter skal bli hørt. Da må de slutte å oppføre seg som en lukket elite, og heller hjelpe oss å forstå!