"Når vi skal bygge fremtidens kunnskapssamfunn, kan vi ikke kun satse på eksklusive eliter, selv om vi må tilrettelegge for både de som lykkes og de som sliter", skriver Karl Henrik Storhaug Reinås.

Alle studenter bør bli honours-studenter

"Det er paradoksalt at de som strever for å lykkes mottar minimalt med hjelp og støtte for å klare å fullføre og bestå sine studier, mens de som allerede lykkes mottar særskilte satsinger for å fortsette å lykkes," skriver Karl Henrik Storhaug Reinås i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker er ute med et varmt [forsvar for honours-programmet](aa). Det Stensaker åpenbart ikke legger nok vekt på, er at kvaliteten til studier ikke bør være avhengig av hvilke karakterer man fikk på videregående. Den lille eliten av honours-studenter, som allerede har lykkes, bør ikke forfordeles med flere ressurser enn alle andre.

Les også: "La tvilen komme honours-programmet til gode"

Det er paradoksalt at de som strever for å lykkes mottar minimalt med hjelp og støtte for å klare å fullføre og bestå sine studier, mens de som allerede lykkes mottar særskilte satsinger for å fortsette å lykkes. Et slikt syn viser at man anser menneskers talent som gitt ut fra hvilke karakterer og andre parametre man kan måles på. Problemet er at mennesker er mye mer enn sine karakterer. Det handler om å satse på å bygge menneskelig karakter, istedenfor å se seg blind på karakterer. Selv om man ikke har lykkes på videregående, betyr ikke det at man ikke kan blomstre på universitetet. Faglig begjær handler ikke bare om hva man har prestert tidligere, men at man viser interesse og engasjement for det man studerer.

Selv om man ikke har lykkes på videregående, betyr ikke det at man ikke kan blomstre på universitetet

Studenter bør ikke verdsettes etter tellekanter, som for eksempel karakterer og om man fullfører på normert tid. På honours-programmet er det for eksempel ingen nåde hvis man skulle havne bakpå med studieprogresjonen. Da overføres man direkte til ordinær grad, som selve beviset på at man ikke er verdt å satses ekstra på likevel. Alle studenter bør få like muligheter til å lykkes, og man må anerkjenne at det å mislykkes ofte er en del av selve læringsprosessen, istedenfor beviset på man ikke er smart nok for å studere.

Det er imidlertid bra universitetet ønsker å drive innovasjon og tilby tverrfaglige satsinger. Det må tilrettelegges for at studenter som viser ekstra interesse og motivasjon kan ta flere emner enn normert. For eksempel kan tverrfaglige tillegg til ens ordinære studieprogram berike ens egen utdannelse og gi samfunnet verdifull kompetanse. Slike tillegg må ikke begrenses til en liten eksklusiv gruppe, men tilbys den brede studentmassen.

Når vi skal bygge fremtidens kunnskapssamfunn, kan vi ikke kun satse på eksklusive eliter, selv om vi må tilrettelegge for både de som lykkes og de som sliter. Som samfunn er vi avhengig av at flest mulig lykkes i sin utdanning og med sine ambisjoner. Faglig utvikling gjøres ikke av noen få utvalgte, men av solide og robuste fagmiljøer som satser i bredden. UiO kan ikke gå glipp av talentet til noen av sine studenter. Derfor må vi ha høye ambisjoner og gjøre hver eneste student til honours-student.

Les også kommentaren som startet debatten: "Honours-programmet er en mislykket PR-strategi"

Powered by Labrador CMS