Vi har fulltidsstudenter på lånt tid. De bør få låne mer penger

Strømmen er dyr, maten blir dyrere og inflasjonen er høy – men studiestøtten står på stedet hvil. Flere studenter melder at de nå tar opp lån og benytter seg av kredittkort for å kunne dekke grunnleggende levekostnader.

Flere av de nasjonale studentorganisasjonene og partiene på venstresiden stiller krav til sterkere økonomi for studentene, men felles for dem alle er at de er svært dyre. Det betyr også at man må krige i budsjettforhandlinger for å få gjennomslag. Konkurransen om oljepengepotten er stor, og studenter blir dessverre en forsvinnende liten gruppe i det store bildet. Da er det mye bedre at Lånekassen og staten strekker ut en hjelpende hånd.

I fjor sommer foreslo Høyre å gi studenter et lån på inntil 40.000 kroner ekstra gjennom lånekassen, for å gjøre studenthverdagen litt enklere. Dette er en fin mulighet for studenter å få mer fleksibilitet i hvordan de ønsker å finansiere studiehverdagen sin. Det er mye bedre at studenter får lånet gjennom lånekassen, som allerede er etablert og trygt for studenter å låne av, heller enn at man får kredittgjeld eller tar opp forbrukslån med skyhøye renter.

Ekstralånet skal være frivillig og individuelt, og noe man søker om på semester- eller årsbasis, på samme måte som ordinær studiestøtte. Fordi det er et lån, vil det heller ikke utgjøre noe særlig utgifter for hverken andre studenter eller fremtidige skattebetalere.

I forrige ukes Universitas kunne man lese at nesten halvparten av studenter er positive til mer lån, særlig om det gjør at de kan prioritere studiene i høyere grad. Flere studenter opplever å stå i en skvis mellom å få studert nok, og samtidig kunne jobbe for å tjene nok til å dekke grunnleggende utgifter.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) fra 2022 viser at 84 prosent av korrespondentene hadde inntektsgivende arbeid det siste året. 1 av 4 studenter har hatt vansker med å klare de løpende utgiftene i løpet av året. Dette viser tydelig at et frivillig lån ville være til stor hjelp for mange studenter.

For eksempel svarer også 28 prosent at de ikke kunne håndtert en uforutsett utgift på 5000 kroner. Dersom man gir studentene mulighet til å få mer penger på konto, under de samme betingelsene man allerede har for vanlig studielån, vil studentene potensielt kunne bygge en buffer for nettopp, uforutsette utgifter.

Det er sunt for studenter å jobbe ved siden av studiene. Og for de aller fleste studenter oppleves det også svært meningsfullt. Likevel opplever en del studenter at deltidsjobb går for mye utover tidsbruk på studiene, noe som kan være problematisk for de aller mest krevende studiene, og studenter som prioriterer gode karakterer over arbeidserfaring. Det bør være mulig å studere mest mulig, uavhengig av en deltidsjobb eller foreldres økonomiske støtte. Staten skal legge til rette for at økonomi ikke skal være et hinder for å studere.

Dersom Norge skal leve av kunnskap i fremtiden, må vi heie på dem som velger å ta høyere utdanning. Da må staten sette inn økonomiske tiltak for at studenter skal få være nettopp studenter.