Maler Blindern grønn: Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO Mette Halskov Hansen er i full gang med å implementere universitetets klima- og miljøstrategi.

Humaniora + bærekraft = sant?

UiO har satt humaniorafag sammen med et miljøperspektiv. Det viser seg å være en god match.

Publisert

For ganske nøyaktig ett år siden vedtok universitetsstyret UiOs første klima- og miljøstrategi. Strategien, som bærer tittelen «Kunnskap – ansvar – engasjement: For en bærekraftig verden», har som overordnet mål at UiO skal føre an i miljøarbeidet gjennom å være en rollemodell for andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt, frem mot 2030.

Et av de mest omdiskuterte tiltakene handlet om integrering av bærekraftstematikk i alle utdanningsløp ved UiO, som var begrunnet i universitetets ansvar for å utdanne innovative og fremtidsrettede samfunnsborgere.

Miljøhumaniora på fremmarsj

Siden klima- og miljøstrategien ble vedtatt, har bærekraft blitt integrert i flere studieretninger ved humanistisk fakultet. Et eksempel er den nyopprettede 40-gruppen i bærekraftsstudier. Her kan studenter velge mellom å studere bærekraft gjennom perspektiver fra blant annet musikkteori, idehistorie, medievitenskap, litteratur og filosofi.

En av de som har valgt å benytte seg av denne muligheten, er Ida Marie Kleiberg, som går årsstudium i filosofi. Dette semesteret tar hun miljøfilosofi, som er et av emnene som tilbys i 40-gruppen om bærekraft. Før Kleiberg begynte på Blindern i høst hadde hun ingen forventinger om at bærekraft skulle være en del av filosofistudiet, og hun forteller at hun ble positivt overrasket over tilbudet.

– Det er veldig spennende, fordi emnet setter ord på noe jeg tidligere bare har hatt en opplevelse av – en følelse av urett og at jeg må gjøre noe, sier Kleiberg om klimaendringene.

Kleiberg er selv aktiv i Extinction Rebellion og forteller at gjennom å studere bærekraft fra et filosofisk perspektiv, har hun forstått at det er mange som deler denne opplevelsen med henne.

– Et argument som ofte blir brukt mot oss i miljøbevegelsen, er at vi ofte lar oss styre for mye av følelser. Det blir nesten antydet at vi ikke har et grunnlag for å gå så hardt ut som vi gjør, sier Kleiberg.

Selv om Kleiberg bare har hatt faget i 3 uker, har hun allerede lært mye om hvilke teoretiske argumenter som har blitt brukt for å forsvare naturen opp gjennom tidene. Det har ført til at Kleiberg får flere knagger å henge klimaengasjementet sitt på.

I tillegg synes hun at emnet har gitt henne et mer helhetlig syn på filosofi, og da spesielt etikk og moralfilosofi. – I den tradisjonelle filosofiske etikken er spørsmål om hva som er rett og galt kun basert på mennesker. Miljøfilosofi utfordrer dette synet ved å gi naturen egenverdi, forteller Kleiberg.

Bærekraft angår alle

Det er en tydelig økning av antall studenter som har valgt å inkludere miljøperspektiv i studiene sine. Det kan man se på hvor mange flere studenter som har valgt å inkludere bærekraftstematikk i oppgavene sine.

En av studentene som har gjort dette, er Ingvild Swane, som nylig leverte master i nordisk litteratur. I masteroppgaven analyserte hun barnebøker fra FNs bærekraftsbibliotek med et tverrfaglig bærekraftsperspektiv.

For Swane var det personlig engasjementet avgjørende for valg av tematikk. Hun synes at det er viktig at bærekraft skal inn på agendaen i alle fagfelt, da dette er nødvendig for å forberede oss på å leve i en verden konstant forandring.

Men selv om Swane har satt pris på muligheten til å få skrive om noe hun selv synes er viktig, forklarer hun at dette også kan gjøre det vanskeligere å holde seg nøytral i hvordan man tilnærmer seg temaet.

Siden klimaendringer er et følelsesladet tema for mange unge, understreker Swane at det er nødvendig at universitetet gir studenter kunnskap og gode verktøy for å utføre tverrfaglige analyser hvor man kombinerer bærekraft med perspektiver fra eget fagfelt.

– Det er viktig at bærekraftstematikk ikke blir noe man smykker seg med i ulike fagfelt, for å kunne klappe seg selv på skuldra og tenke at nå har man bidratt, understreker Swane.

Bærekraftssertifikat på 20 stp

– Ambisjonen om å gi alle studenter ved UiO muligheten til å følge undervisning om bærekraft er et forsøk på å møte unge menneskers økende bekymring for fremtiden, sier viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen.

Hansen forteller at de har fått tydelige signaler fra studenter om hvor viktig det er å inkludere et miljøperspektiv i undervisningen. Selv sitter Hansen med øverste ansvar for implementeringen av den nye klima- og miljøstrategien.

Hun kom nettopp hjem fra den årlige bærekrafts konferansen i Bergen, der deltakere fra over hundre land var samlet for å diskutere global ulikhet i det grønne skiftet.

På spørsmål om hvordan arbeidet med UiOs første bærekraftstrategi har gått så langt, svarer Hansen at hun er veldig fornøyd med hva universitetet har fått til. Hansen forteller at de blant annet har en tiltaksplan med over 70 punkter, som de er i full gang med å implementere.

Et av tiltakene, som kommer høsten 2023, er å gi alle bachelorstudenter ved UiO muligheten til å ta et såkalt bærekraftssertifikat. Det kommer i form av en emnegruppe på 20-studiepoeng, der studenter kan velge mellom fag fra ulike disipliner. Hansen forteller at i disse fagene vil det være stort fokus på tverrfaglighet, forskning og praksis.

Nye briller å se med

I forkant av vedtaket om strategien, var det mye debatt blant ansatte på UiO. En av de som var skeptiske og fryktet at bærekraft ville få en påtvunget og unaturlig plass i fagene, er prodekan ved Det humanistiske fakultet Gunn Enli.

Enli uttalte bekymring for at å tvinge bærekraft inn på pensum kunne det oppleves som kunstig for både studenter og undervisere. I et intervju med Khrono i september 2021, sa hun at bærekraftsperpsketivet kunne bli redusert til «et punkt på en sjekkliste» og at det «ikke [er] noe mål i seg selv at alle skal bli en type endringsagenter».

Når Universitas snakker med Enli, har hun derimot endret mening om saken. – Reaksjonen på målet om at bærekraft skal inn i studiene, har gått fra «Hjelp, hva gjør vi med dette?!» til å bli en inspirasjon for endring og fornyelse. Jeg må jo si at jeg er mer positiv til målsetningen i dag enn for ett år siden, sier Enli.

Nå er Enli en av flere som jobber med å overføre tiltakene fra universitetets klima- og miljøstrategi til humaniora. For å unngå at bærekraft oppleves som en byrde på professorer og studenter, har Enli og resten av HF-fakultetet tatt flere steg. Blant annet har de sammen diskutert hva som burde være humanioras rolle i bærekraftsdebatten, og hvilke emner temaet er mest relevant for.

Fokuset har vært å identifisere faglige gevinster av bærekraftperspektivene, i tillegg til å oppmuntre og bistå de som har en interesse for temaet med å utvikle emner og finne nye vinklinger, forteller hun.

– Det har vært en reise for humaniora og HF-fagene for å finne sin plass i bærekraftsdiskusjonen. Vi har gått gjennom en prosess der mange først tenkte at bærekraft kanskje ikke er like relevant for alle våre fag, til å finne interessante linker i samspill med våre fagmiljøer, sier Enli til Universitas.

Som professor i medievitenskap, trekker Enli frem medier og kommunikasjon som et eksempel der endringen har vært fruktbar. Der vier de nå mer oppmerksomhet til hvordan mediebransjen bidrar til å skape en forbrukskultur gjennom annonser og reklame.

– Bærekraftsperspektivet har gitt det humanistiske fakultetet nye briller å se på egne fag med, og det har bidratt til faglig innovasjon. Det har ført til at vi har kommet frem til nye problemstillinger som vi kanskje har oversett tidligere, forteller Enli.

Powered by Labrador CMS