Når utvasken går i vasken

«(...) lovteksten bør endres til å inkludere rett til å utføre vask og rydding på nytt etter en underkjenning slik at leietakeren slipper store krav når utvasken først har gått i vasken», skriver Karl Inge Olaussen.

Publisert Sist oppdatert

De fleste av oss har opplevd, eller skal oppleve, å flytte ut av en leilighet.

Da skal den være både ryddet og rengjort. Men dersom man glemmer å vaske en komfyr, tørke støv i ett hjørne eller søppeltømming kan man plutselig få et krav mot seg.

Husleieloven § 10-2 gir ikke leietaker adgang til å rette manglende utvask etter nøklene til leiligheten er levert tilbake. Den gjeldende normen fra Husleietvistutvalget er at utleier må gi godkjenning for at leietakeren kan komme tilbake og rette opp i vaskingen ved et senere tidspunkt.

Med manglende regulering i husleieloven, er det til syvende og sist utleier som bestemmer hvorvidt leietakeren får foreta omvask.

Om man får lov til å rette første utvask vil i stor grad være avhengig av utleiers velvilje. Mangelen på tydelig regulering i lovverket forsterker dermed ubalansen mellom utleier og leietaker.

Dette er ikke gunstig.

Det skaper en frykt og maktubalanse som kunne vært unngått. Paragrafen bidrar ikke til å skape forutberegnelighet, men usikkerhet.

Kravene kan i seg selv være på flere tusen kroner eller ned til eksempelvis kr 500, jf. HTU-2010-55, men selv små krav på under tusenlappen kan for mange utgjøre en stor byrde.

Kravene rammer særlig den fattige studenten, de svakerestilte i samfunnet og aleneforelderen som akkurat får hjulene til å gå rundt. Små krav kan derfor være nok til at hverdagen forandres. Ved å gi den svakere part mulighet til å vaske og rydde selv vil slike situasjoner unngås, og partene styrkeforhold balanseres i mye større grad.

Ved å ikke regulere rett til å rette utvask virker paragrafen mer konflikteskalerende enn den burde. Selv Husleietvistutvalget skjønner at det er et problem med paragrafen når de oppfordrer utleier og leietaker til å ta gjennomgangen av utleieobjektet før utflytting sammen. Husll.

§ 10-2 løser dermed ikke problemet mellom leietaker og utleier dersom utvasken er for dårlig. Når Husleietvistutvalget gir generelle anbefalinger for å unngå konflikter etter utvask, tyder det på at bestemmelsen ikke fungerer i praksis.

I tilsvarende lover er det inntatt mulighet for den ene part å rette uten godkjenning fra den andre. Dette gjelder eksempelvis forbrukerkjøpsloven, avhendingslova og håndverkertjenesteloven.

I både forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven er det profesjonelle parter som gis rett til retting. Profesjonelle parter vil ha større sannsynlighet til å levere mangelfritt produkt eller tjeneste.

Likevel har de krav på retting. Når profesjonelle parter kan rette, er det uharmonisk at leietakere, som man ikke kan kreve like mye av, ikke har rett til å vaske på nytt.

Mangelen på harmonisering illustrerer hvor lite gjennomtenkt og utdatert husll. § 10-2 faktisk er. Det er ingen grunn til at husleieloven ikke skal tilpasses i samsvar med tilsvarende lover.

Samlet sett vil en forandring fremme leietakers økonomiske forutsigbarhet, skape større likhet i lovverket og bidra til å balansere et allerede skjevt styrkeforhold mellom utleier og leietaker.

Vi i Jussformidlingen mener derfor at lovteksten bør endres til å inkludere rett til å utføre vask og rydding på nytt etter en underkjenning slik at leietakeren slipper store krav når utvasken først har gått i vasken.

Powered by Labrador CMS