Hva betyr «aldri mer Hiroshima»?

Den 6. august 1945 ble en enkelt bombe sluppet over Hiroshima. Det er anslagsvis over 140.000 mennesker som mistet livet som følge av dette. En kvinne på 25 år, 2 km fra hyposenteret vitnet om morgenen slik: «den kan ikke beskrives med noe annet ord enn grusomt, å være brent levende og bevisst». Men selv i dag sliter de overlevende (hibakusha) fortsatt med fysiske og psykiske skader.

Atombomben over Hiroshima var det første atomvåpenet som ble brukt i krig, og i dag har vi våpen som er langt mer avanserte og titalls til hundre ganger mer destruktive. Moderne kjernefysiske våpen kan utslette hele byer og etterlater landskap der ingenting kan leve i flere hundre år.

Atomvåpen er ikke lenger en trussel for én by, eller et land, men mot hele menneskeheten. Akkurat nå er det hundrevis av kjernevåpen i høyberedskap, klare til å avfyres på under 10 minutter. Det skal ikke mer til enn én menneskelig feil, én teknisk glipp eller én politisk eskalering før det skjer et «nytt Hiroshima». Samtidig advarer flere eksperter om at faren for  atomvåpenbruk i dag er like stor som under den kalde krigen.

Det er viktig å huske at det er umulig å vinne en atomkrig. Det finnes ingen «ansvarlig» eller «taktisk» måte å bruke atomvåpen på. Nyere forskning viser også at selv en «regional» konflikt med atomvåpen vil få katastrofale globale konsekvenser. Men likevel fortsetter stormakter å ruste opp. 

I 2024 brukte de ni atomvåpenstatene over 100 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen, en økning på 11% fra året før. Og Norge? Våre største politiske partier nekter å signere FNs forbudstraktat. 

Samtidig er Høyre og FrP åpne for at Oljefondet skal kunne investere i atomvåpenproduksjon. Venstre, som tidligere støttet FNs forbudstraktat, har fjernet dette fra sitt stortingsvalgprogram. Imens er partiene som jobber for at Norge skal skrive under FNs atomvåpenforbud: Rødt, KrF, SV, og MDG. 

Så hva betyr «aldri mer Hiroshima» i praksis? 

En realistisk nedrustning innebærer mange ulike steg: avinvestering, atomvåpenfrie soner, diplomati og ikke-førstebruksavtaler, omgjøring av atomstridshoder til elektrisitet, nedrustningsavtaler med gjensidig økonomisk gevinst, folkeopplysning, delegitimering av avskrekkingstenkning og FNs atomvåpenforbud.

Nå, 80 år etter Hiroshima, bør vi hedre fredsprisvinnerne med å få Norge med i FNs atomvåpenforbud – som et forbilde for resten av Europa. Det er mulig å redde verden fra en forutsigbar katastrofe. La oss være på riktig side av historien.