Hva kan dagens studentbevegelse lære av

Publisert

«Har studentene opprørstrang spurte jeg i Universitas for tre uker siden. «Hvor blir det av studentopprøret», spurte Universitas forrige uke. Denne uken reflekterer jeg litt over hva som skjedde forrige gang og hva dagens studenter kan lære fra det.

Først litt historie. Høsten 1993 ble leder i Norsk Studentunion (NSU) Per Helge Måseide og lokalleder Arvid Ellingsen i NSU-Bergen raskt til lederskikkelser for et nasjonalt studentopprør der mellom 100.000 og 150.000 studenter og elever aksjonerte over hele landet og det hele ble avsluttet med 15.000 elever og studenter utenfor Stortinget. Studentene fikk til slutt gjennomslag for sine krav blant annet høyere stipendandel.

Hvorfor klarte man å mobilisere så mange studenter?

For det første hadde man en statsråd med store ambisjoner i statsråd Gudmund Hernes, uten ham hadde det ikke blitt noe studentopprør i 1993. Han var både en strateg og en stor reformator, han hadde store ambisjoner om å reformere studiefinansieringen, studentvelferden og høyere utdanning. Høsten 1993 la statsråd Gudmund Hernes frem et statsbudsjett som fikk det til koke over hos studentene.

For det andre hadde det bygget seg opp en stadig større frustrasjon over at studentene stadig sakket mer akterut i forhold til andre grupper i samfunnet. Dette rammet universitetsstudenter med lange utdanningsløp og store studielån spesielt hardt. Stipendandelen i 1993 var i følge avisen «Studentforum» 14 prosent.

For det tredje hadde både NSU-leder Per Helge Måseide og lokale studentledere som Arvid Ellingsen i lengre tid forberedt seg på å aksjonere.

For det fjerde hadde man studentaviser og studentradioer som både formidlet god informasjon til studentene og som var vakthunder som passet på at studentpolitikerne gjorde jobben sin på en god måte.

For det femte hadde man media som NRK, Aftenposten, NTB, Nationen, ANB, Arbeiderbladet og andre som løftet frem studentenes krav og satte fokus på konsekvensene av de forslagene som statsråd Gudmund Hernes hadde lagt frem.

Hva kan dagens studentpolitikere lære?

Vi som var aktive høsten 1993 har nå blitt til feite 50-åringer og vi er nok ydmyke nok til å se at dagens ungdom må finne sine måter å engasjere seg på og det er ikke sikkert at store studentdemonstrasjoner er det som appellerer mest til dagens unge.

Det første budet er at man må være tidlig ute, man må sette agendaen.Det andre budet er at man må ha kunnskap om når ting skjer på Stortinget, slik at man kan påvirke når det er mulig. Det tredje budet er man må være godt forberedt og forstå det politiske spillet. Det fjerde budet at man må bygge allianser med andre organisasjoner, media, politikere, forskere, synsere, bloggere og andre. Det femte budet er at man må definere klare mål for lobbyarbeidet og ha fakta som underbygger det man ønsker å oppnå. Det sjette budet er at man må ha en lobbystrategi, en strategi for media og en strategi for alliansebygging. Det syvende budet er å ha en klart nasjonal talsperson som er synlig.

Si din mening

Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

  • Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende.
  • Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.
Powered by Labrador CMS