Hvorfor vil rektor bortvise studenter?

UiO har sendt inn et forslag til Kunnskapsdepartementet om å gi rektor makt til å kunne bortvise «radikale» studenter. Sånn det er i dag er det nemnda for studentsaker (uavhengig domstollignende statlig organ) som håndterer utvisningssaker, men det ønsker altså UiO å endre. 

Begrunnelsen er at de ønsker å gjøre utvisning av personer som har oppført seg «upassende» lettere. Dette kan ved første blikk virke som et uskyldig forslag – vi lever jo i en tid med mye radikalisering. Men jeg forstår ikke hvorfor det er rektor selv som kan bestemme hvem som blir bortvist.

Om forslaget går igjennom, vil rektor Ragnhild Hennum få mulighet til å kunne bortvise enhver person hun mener er radikalisert. Men hva vil det si å være radikalisert? 

UiO viser til justismyndigheten sin definisjon av radikalisering, der et tegn på radikalisering kan være å delta på demonstrasjoner. Hennum kan derfor med andre ord bortvise studenter som deltar på forstyrrende demonstrasjoner. Er for eksempel en demonstrasjon på 20 minutter nok for å bli bortvist? 

Det hadde selvfølgelig vært uhørt, og personlig virker det for meg som om Hennum selv er blitt radikalisert. Kanskje Hennum burde bortvises?

Ja, jeg er sterkt kritisk til dette forslaget. 

En demonstrasjon som nylig skapte en haug av oppstyr, som jeg selv deltok i, var Studenter for Palestinas demonstrasjon for å stanse talen til sentralbanksjefen Ida Wolden Bache. Demonstrasjonen var en del av et større ønske om å boikotte israelske organisasjoner og institusjoner (akademisk boikott av israelske institusjoner har igjen blitt nedstemt av ledelsen på universitetet). 

Kan det kanskje være at etter å mislykkes i å avlede argumenter for akademisk boikott, har ledelsen blitt lei av studentorganisering? Må de nå finne opp et nytt verktøy for å undergrave grassrotsorganisasjoner så de kan fortsette å samarbeide med israelske institusjoner?

Rektor Hennum kan få mulighet til å sensurere og bortvise studenter som ikke deler hennes meninger. Demonstrasjon er det siste verktøyet studentbevegelsen kan ty til ettersom ledelsen ikke vrikker seg om akademisk boikott, og nå frykter jeg at det kan bli tatt fra oss. Men dette trenger ikke være tilfellet. 

Studenter har alltid vært på riktig side av historien, det har ikke rektor. Jeg vil minne alle oss studenter, forskere, forelesere og administrasjonen på UiO, at vi sammen kan stille krav til ledelsen. Ved å organisere oss og snakke ut om og mot forslaget, kan vi forhindre at rektor får diktatorisk makt. 

Vi i Venstrealliansen ved studentparlamentet på UiO arbeider allerede med et forslag som ønsker å hindre lovforslaget. Jeg vil også oppfordre til å stemme under studentvalget i april, slik at vi sammen kan kreve å bli hørt.