IDRETT+POLITIKK=SANT?
Norges idrettshøgskole stilte med kjente forelesere fra idrett og akademia for å diskutere OL i Beijing. Men det var få studenter som dukket opp.
MENNESKERETTIGHETER: – Vi sliter litt med å få studentene til å engasjere seg nok i politiske saker som dette. Ofte har de ikke satt seg godt nok inn i problemstillingen, sier Berit Skirstad, medlem av arrangementskomiteen for seminaret «OL i Beijing». Kina er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene, og er en totalitær stat. Mange setter spørsmålstegn ved om en slik stat i det hele tatt bør få arrangere OL. Dette er et tema som Norges idrettshøgskole (NIH) har valgt å sette under lupen, og rektor Sigmund Loland legger ikke skjul på at han ønsker mer samfunnsengasjerte studenter.
– Vi ønsker at studentene skal kunne gjøre seg opp en mening om slike temaer. Som en vitenskapelig høyskole har vi et ansvar for å være en tydelig og uavhengig stemme, og vi ønsker reflekterte studenter, sier Loland.
Skirstad understreker at idretten har et ansvar for å være en viktig stemme, og at mange innen idretten er for lite kritiske.
– Menneskerettigheter er et tema det er viktig for oss å sette fokus på, sier hun.
På dette seminaret sto en rekke kjente foredragsholdere på talerstolen. De belyste idrettens politiske potensial, og målet med dagen var at studentene skulle gjøre seg opp en mening om de er for eller mot boikott av Kina.
Kjendisspekket boikott
NUPI-forsker Andreas Selliaas trekker frem flere kjente navn som har gjort seg opp en mening om Kina som arrangør.
– Prins Charles har sagt han vil holde seg hjemme for å tilfredsstille det synet de fleste i opinionen har. Uma Turman vil boikotte Kina grunnet deres politikk mot Tibet, mens Richard Gere er usikker på om boikott er riktig virkemiddel, sier Selliaas.
Selv medgir han at han ikke tror boikott er rett vei å gå. Han trekker frem International Olympic Comittee (IOC), som hele tiden har forsøkt å holde politikk og sport fra hverandre, men at dette har vist seg vanskelig å opprettholde. Han legger vekt på at det er mange problematiske forhold ved at Kina arrangerer OL.
– En million mennesker har blitt flyttet fra Beijing. Demonstranter, tiggere og uteliggere fjernes fra gaten. Samtidig har Kina uttalt at de ikke vil nøle et sekund med å gå militært inn i Taiwan, dersom de fremsetter krav om uavhengighet, sier Selliaas.
Selliaas trekker også frem at OL bidrar til at Kina får full tilgang på overvåkningsutstyr, noe som kan føre til at Kina kan opprettholde et totalitært styre etter OL. Han mener det ikke er en selvfølge at Bejing-OL vil bidra til økt fokus på menneskerettigheter og demokrati. Men Selliaas understreker likevel at det finnes måter å påvirke Kina på, og det organet som har vist størst evne til å påvirke er IOC.
– IOC er i ferd med å forandre holdningen om at de ikke skal uttale seg om politikk, og det har vist seg at de er et organ med stor påvirkningskraft, sier Selliaas.
Ikke riktig å boikotte
Ida Skaar, student ved Sport Management, mener selv at man ikke bør boikotte.
– Man ser at andre forsøk på å påvirke vertslandet heller har gitt positive utslag, sier Skaar.
– Salen er ganske tom for studenter. Er studentene generelt for lite opptatt av idrettens politiske rolle?
– Jeg ser jo klart at det dårlige oppmøtet kan tale for at studentene som går her er for lite engasjert, svarer Skaar.
Student Ole Johan Aas mener det er verdifullt å være tilstede.
– Det er viktig å være tilstede der hvor meninger ytres og trekke lærdom av det. Idrett og politikk hører sammen og idrettsfolk må lære seg å bli mer politisk bevisste, sier Aas.
