Indiepop for HF-gutter

Syns du musikk med eksistensielle tema ofte er for sippete og deprimerende? TØFL har laget plata for deg.

Publisert

De nye indiefavorittene fra Stavanger TØFL, som vant Årets Urørt i 2018, har endelig sluppet sitt første hele album med eksistensiell indiepop etter å ha levd en stund på hypen.

Åpningslåta «Eg ble født uten at någen spurte meg» legger lista umiddelbart: Eg fins, WTF?! skal gi deg eksistensiell angst – med en twist. Tittelen (som også utgjør refrenget) er praktisk talt et sitat fra en fransk 50-talls eksistensfilosof, og teksten stiller spørsmål som: «Viss eg ble født tusen år tilbake i tid / ville eg vært en trell eller ville eg vært fri?» Spenstig!

Eg fins, WTF!?

  • Hva: Album
  • Artist: TØFL
  • Plateselskap: Inkasso

Akkompagnementene som gjennomsyrer plata – spisse, dansbare beats og lekne gitarriff à la Two Door Cinema Club (om du husker dem?) – danner en fin kontrast til det mer eller mindre tankefulle tekstinnholdet. Dette funker overraskende bra, selv om det kan virke rart å få danse-vibber av en tekst om livets forgjengelighet.

Plata er full av små hjertestikk og overraskende følsomme tekster.

«Eg er glad i deg» treffer midt i hjerterota med en enkel tematikk om kjærlighetskvaler; «Stirre inn i øyelokkå» beskriver depresjon i vår tid med linjer som «helt alene med meditasjonsappen / og det altfor sterke lyset på macen»; den mest energiske «Ny TV» låta tar for seg overforbrukskultur.

Hvor mange norske indieband skriver låter om at printere og TV-er burde vare lenger? Ikke mange, men i hvert fall TØFL. Den akustiske «Siste episode», om sorg over en mistet bestemor, avrunder til slutt plata på en melankolsk note, i skarp kontrast til resten.

En ting jeg savner helt generelt, er litt mer musikalsk variasjon. Bortsett fra «Siste episode» er låtene litt vanskelig å skille fra hverandre – formelen ser ut til å være tre minutter lange låter med kort intro, rap-aktige vers og et catchy melodisk refreng.

«Keep it simple» er en god regel for popmusikk, men å høre den samme greia åtte ganger på rad blir i verste fall litt ensformig. Til slutt blir det tekstene som står for variasjonen i plata. Men i sum er dette et album som i god stil evner å kombinere det tankefulle med det lettbeinte. Vi venter spent på fortsettelsen!

Powered by Labrador CMS