Student Paola Fontana Giusti (22) synes ikke boligprisenes økning ser bra ut.

Boligkrise i Canada: 

Internasjonale studenter får svi

For å motarbeide boligkrisen i Canada har regjeringen bestemt seg for å sette en øvre grense for antall internasjonale studenter i landet. Tiltaket vil også ha konsekvenser for universitetene.

Publisert

Canadas tiltak

  • Den kanadiske regjeringen vil sette en øvre grense for antall søknader om studietillatelse for internasjonale studenter i en periode på to år.

  • For 2024 vil grensa være på rundt 360.000, en nedgang på 35% fra 2023.

  • Internasjonale studenter må nå ha 20.635 kanadiske dollar (160.470 NOK) på kontoen deres for å bevise at de kan forsørge seg selv finansielt under studieoppholdet dersom de vil studere i landet, utenom i provinsen Quebec. 

  • Retningslinjen trer i kraft på grunn av raske økninger i antall internasjonale studenter som kommer til Canada, som har bidratt til økende press på boligpriser, helsetjenester og andre tjenester. 

Kilde: Offisielle nettsider til den kanadiske regjeringen

– Boligsituasjonen er veldig dårlig. Det er veldig vanskelig å finne bosted i Montreal. Boligprisene kommer til å stige en del, sier student Paola Fontana Giusti (22). Hun studerer kunsthistorie ved Concordia University i Montreal, og stiller seg kritisk til regjeringens beslutning om å begrense antallet internasjonale studenter. 

– Regjeringen burde bygge flere boliger i stedet for å hindre studenter fra å komme hit, sier Giusti på telefon til Universitas.

Tidligere i år annonserte Canada et nytt vedtak som går ut på en to-årig innskrenkning av mengden utenlandske studenter. Det er nå et begrenset antall visum som vil bli delt ut til utenlandske studenter som ønsker å studere i Canada. 

Bakgrunnen for det nye tiltaket, er en stor boligkrise i landet som har pågått lenge. På den offisielle nettsiden til Canadas regjering skriver de at den hyppige veksten av mengden internasjonale studenter i løpet av de siste årene, har lagt press på boligmarkedet i landet. 

Eie eller leie?

Førstelektor Moshe Lander på det økonomiske instituttet ved Concordia University i Montreal forteller at boligsituasjonen har vært et vedvarende problem i landet. 

Lander forklarer at i hver av de store byene har det lenge vært et stort problem hvor etterspørselen for bolig overstiger tilbudet. Dermed oppstår det en vedvarende økning i boligprisene. 

Han forklarer at tidligere regjeringer har gjort egenkapitalen man må ha for å være kvalifisert for et boliglån høyere, for å minske etterspørselen. 

– Det har kun ført til at markedet priser ut lavinntekts-kanadiere, og gjør det lettere for kanadiere med høyere inntekt å kjøpe flere boliger. Disse kan så gjøres om til utleieboliger, forteller han.

Kun for rikinger 

Universitas har intervjuet en ikke-kanadisk student som studerer i Vancouver. Hen er anonym fordi hen ikke har oppholdstillatelse i Canada, og frykter å ikke kunne returnere til Canada dersom hen forlater landet. 

– Hvordan er boligsituasjonen for studenter i Vancouver?

– Den er helt forferdelig. Husleia fortsetter å stige, og den stopper ikke. Studenter bor med mange andre fremmede for å kunne klare å bo her, sier hen over telefon. 

– Det ville vært absolutt umulig for meg å komme hit om jeg hadde søkt nå

Internasjonal student i Vancouver

Hen kom til Canada for to år siden, og siden den tid er det ikke bare de nye retningslinjene som har gjort det vanskeligere å studere der. 

I tillegg til at internasjonale studenter må betale tre ganger så mye skolepenger som kanadiske studenter, så må man betale 50 prosent av det totale beløpet av skolepengene før man i det hele tatt kommer hit, forklarer hen. 

Førstelektor Moshe Lander tror ikke regjeringens nye tiltak vil stoppe veksten av boligprisene.

Altså må en internasjonal student betale et totalt skolepengebeløp som er 350 prosent mer enn beløpet en student fra British Columbia-provinsen må betale. Studenten legger til at hen ikke vet om det er slik i andre provinser enn British Columbia. 

Hen forklarer at å betale et så stort beløp i skolepenger i tillegg til de 20.635 kanadiske dollar som man nå må ha i banken, ville gjort det mye vanskeligere å begynne å studere der nå. 

– Det ville ha vært absolutt umulig for meg å komme meg hit om jeg hadde søkt nå, og ikke for to år siden. Den nye regelen betyr egentlig at kun rike folk kan komme hit. Det er umulig for en vanlig person, sier hen. 

– Enkel politisk beslutning

I møte med stive boligpriser har frustrerte kanadiere vendt seg mot regjeringen for å protestere. Ifølge Lander vil ikke regjeringens nye retningslinje ha noen stor påvirkning.

– Det kommer ikke til å stoppe økningen av boligprisene, sier Lander. Han legger til at det er kommunene, og ikke den nasjonale regjeringen, som har makten til å beordre bygging av nye boliger. Regjeringen har derimot makten til å kontrollere migrasjon.

– Det er en enkel politisk beslutning. Hvis regjeringen bestemmer seg for å begrense antall internasjonale studenter, så vil egentlig ingen bli politisk skadet. Siden utenlandske studenter ikke har kanadisk statsborgerskap, og ikke kan stemme ved valget. Men realiteten er at det ikke er nok til å gjøre en merkbar forskjell på boligmarkedet, sier Lander. 

– Tiltaket kommer ikke til å stoppe økningen av boligprisene

Førstelektor Moshe Lander ved Concordia University

Han forklarer at kommunene er klare over boligproblemet, og at de kan bidra ved å bygge mer, men at det er en politisk avveining. I Canada er det mange boligeiere som vil tape på at kommunen bygger mer. 

Samtidig frykter valgte politikere den mektige boliglobbyen, mener Lander. Dersom de ikke gjør noe, vil de beholde støtte fra lobbyistene, men forverre det faktiske problemet, forklarer Lander. 

Konsekvenser for universitetene

Også for universitetene i Canada er begrensningen av antallet internasjonale studenter et problem. Universitetene er delvis offentlig finansiert, og delvis finansiert av skolepenger som studentene må betale. 

Selv om internasjonale studenter må betale tre ganger så mye skolepenger som en kanadisk student, har de likevel gått i underskudd i årevis. For 30-40 år siden begynte universitetene å ta inn flere internasjonale studenter for å øke inntektene sine, og fylle ut underskuddet.

– I løpet av rundt de siste 10-15 årene har universitetene slitt med et etterslep. De årlige inntektene deres har gått til å møte fjorårets underskudd, og er derfor ikke nok til å møte årets underskudd. Det resulterer i at de tar inn enda flere studenter neste år, for å ta igjen dette etterslepet. Ved å begrense antall internasjonale studenter, vil universitetenes budsjetter bli rammet, forteller Lander. 

Dermed påvirker den nye kanadiske politikken både internasjonale studenter, så vel som universitetene selv. 

Powered by Labrador CMS