Fra Blindern til Hollywood, og en utedass i Sverige

– Jeg gikk på videregående, men ble kastet ut, forteller filmaktuelle Renate Reinsve. 

Universitas møter de Grand Prix-vinnende skuespillerne fra Joachim Triers nye film, Affeksjonsverdi. Sammen med resten av pressekorpset står vi sild i tønne på taket på Grand Hotel. 

Superstjernene fra Hollywood og Skandinavia forflytter seg fra mediehus til mediehus for å snakke om den nye filmen i forkant av premieren på filmfestivalen Oslo Pix. Universitas’ utsendte var ikke prioritert hos «it-girl» Elle Fanning og regissør Joachim Trier. Ydmykt venter vi på å få prate med Renate Reinsve, Inga Ibsdotter Lilleaas og Stellan Skarsgård. 

Bartender i Skottland

Reinsve forteller at hun ble bedt om å forlate skolen i andre videregående. Grunnen? Skuespilleren var en rotete elev som brydde seg for mye om skuespillerfaget. Hun var surrete og møtte ikke opp når hun skulle. Tavleundervisning passet henne ikke. «Dette er ikke vits», sa læreren til Reinsve. 

– Da var jeg så obsternasig og stolt at jeg sa OK, og gikk ut, forteller hun.

Hun smelte døren igjen bak seg, hoppet på flyet og rømte til Skottland. Der sto hun bak en bar og serverte (trolig) Guinness og pints til øltørste skotter. I fire år forsøkte hun å komme inn på Statens teaterhøgskole ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). 

– Da jeg endelig kom inn, så var jo det helt fantastisk, sier Reinsve. Tiden på KHIO var et høydepunkt i Reinsves liv. 

En viktig utedass

Den svenske patriarken Stellan Skarsgård var også en såkalt «drop-out». 

– Det gikk for langsomt for meg på skolen, sier han.

Hva har han affeksjon til fra tyveårene? En utedass, forteller Skarsgård. På en liten øy utenfor Sverige har familien hans et landsted. Der fantes det en utedass. En utedass med to hull ved siden av hverandre. Sånn kunne man drite og snakke samtidig.

– Jeg og bestekompisen min elsket den, sier Skarsgård. Da dassen skulle rives, protesterte de høyt, og okkuperte den. Det var mislykket. 

Hvis han ikke hadde blitt skuespiller, forteller Skarsgård at han ville blitt diplomat. Han vedgår at han hadde misforstått hva diplomatyrket gikk ut på. 

– Jeg hadde sett for mange stykker om diplomater på teateret, sier han og fortsetter:

– Jeg tenkte at diplomater stoppet kriger. De er jo bare talerør for regjeringen.

En Blindern-klisjé

Ikke alle skuespillere er rotløse med mangel på formell utdanning. Inga Ibsdotter Lilleaas er nok mer ukjent enn de andre skuespillerne i filmen. Men nå er hun klar for å bli den nye Trier-jenta 

Lilleaas studerte psykologi ved NTNU, så skuespill i Verdalen og noen enkeltemner på Blindern i litteraturvitenskap. En Norgesturné, med andre ord. 

– Jeg savner lesesalen på Blindern, forteller hun når vi spør hvilket sted som har størst affeksjonsverdi for henne fra studietiden.

Hun var en typisk Blindern-klisjé. Fadderuken i Trondheim var for intens, og det sagnomsuste utestedet Samfundet i samme by var ikke noe for henne. 

– Jeg likte å lese – å gå inn i materien. Jeg var ikke særlig festete, sier hun. 

– Hvilket studiested i Oslo er mest Triersk, tenker du?

– Det er åpenbart, det vet vi jo alle svaret på: Helt klart Blindern! sier Lilleaas. 

Jacobs og Maschmanns på studentbudsjett?

Skarsgård tycker inte om maten i Oslo. Han har tidligere gått hardt ut mot mat på norske filmsett. Hans favorittbutikker er Jacobs, Maschmanns og A-Market på Grønland. En pose blandet drops, dét! Om det er studentvennlig, er et annet spørsmål.

Tilbake ved langbordet hvor Reinsve sitter, forteller hun om et stramt studentbudsjett da hun gikk på KHIO. Historien startet med en uteligger som pleide å sitte utenfor hennes lokale Kiwi. I tiden hun bodde der, ble de to gode venner. 

– Det var en dag hvor jeg gikk inn i butikken og snakket litt med ham, og da var jeg så fattig at han betalte for min middag, forteller Reinsve.

Som Hollywood-stjerne og Louis Vuitton-ambassadør er nok denne problematikken fjern for Reinsve nå.

Et utfordrende tiår

Skarsgård synes tyveårene var ganske utfordrende. Han har en rekke tips til Oslos studenter.

– Det blir bare bedre og bedre, sier han som motivasjonsord til Universitas’ lesere. 

Selv savner han ikke det «jævla stresset» og angsten den perioden i livet medfører. 

– Vi skal alle dø en dag, konstaterer han. 

Mennesker er sammensatte, mener han. Derfor må man ikke være så kjapp til å dømme folk i tyveårene. Han innrømmer at han selv er skyldig i det. Men det har endret seg med alderen. 

– Man er et produkt av der man vokser opp, sier Skarsgård og fortsetter: Familien min i Ohio støtter Trump. Er du født i Kabul er du sikkert muslim, og er du født i Salt Lake City er du nok mormorner. Blir du født i min familie, er du nok ateist!

Også Reinsve kommer med oppfordringer til studentene: Ikke bry deg så mye, og vær deg selv!

– Altså, jeg har fått så mye kjeft av lærere! Fordi jeg ikke gjør det på akkurat riktig måte. Jeg har vært veldig sta på å ha det gøy. Og bare se på Stellan! Stellan har det fortsatt gøy. Da kan du holde ut i et yrke du elsker så lenge!

Klokken tikker

Før intervjuet er over, må vi grave litt i dette med mat og penger med Skarsgård. Du vet, de turene på Jacobs og Maschmanns?

– Jeg tror matvanene du nevnte er litt utenfor Universitas’ målgruppes budsjett.

– Når dere blir store, kan dere bli rike, så da kan dere kjøpe god mat! sier Skarsgård mens Universitas' utsendte blir geleidet ut av glassburet av utålmodige kommunikasjonsfolk. Vår tid er over, med andre ord.