Formidabelt i Frokostkjelleren

Jeg må innrømme at jeg ikke har den største erfaringen med revy. Det har vært et stort fenomen på skoler jeg ikke gikk på, og jeg vet ikke hva jeg kan forvente denne februarkvelden på Domus Juridica. På setet mitt ligger et hefte som beskriver hva jeg har i vente. Dekan Marianne Jenum Hotvedt skriver om Sex and the City, og hvordan denne revyen skal bruke Oslo som kulisse slik nevnte serie gjorde med New York. 

Kongehuset, jobbsøknader og tornerose

En diva-karakter åpner ballet med å mimre tilbake til hvordan byen var i hennes glansdager. Hun setter i gang med crowdwork som på et standupshow, og jeg er glad jeg sitter bakerst. Etter dette følger et imponerende musikalnummer. Energisk koreografi som må ha krevd mange timers øving sitter . Referansene flyr av gårde om Marius Borg Høiby og jussrelaterte begreper jeg som utenforstående ikke forstår. Starten er god, og jeg føler jeg får det jeg kommer for: En satirisk og imponerende musikalsk seanse. 

Tydeligvis skal jeg bare lene meg tilbake og innta sketsjene som kommer på løpende bånd, og ikke tenke på noe narrativ eller lineær historiefortelling. Kong Harald leser Morgenbladet og drar til Australia for å bli folkelig. Vinkjentene dreper folk. En jobbsøknadssketsj der flosklete overdrivelser blir tatt på kornet treffer bra: Jeg humrer når det å lage middag på sitt eget kjøkken skal listes opp som «eier av restaurant» på CVen.

Jusstudentene harselerer også med sine egne. I en sketsj kverulerer en jussstudent med en billettkontrollør med å referere til menneskerettighetsparagrafer. Sketsjen treffer, og det er gøy at jusstudentene spøker med sin noe selvhøytidelige vesen. 

I første akt er mitt personlige høydepunkt en Tornerose-sketsj. Tornerose klager over søvnscore, sover med munntape og kan ikke spise prinsens medbrakte mat siden hun har Carnivore-diett. Harselering med Mr. Pimp Lotion og hans likesinnede er populært, men Tornerose-vrien gjør parodien original. 

Robin Hood, Mette Marit og Foxtrot

Etter 20 minutter med påfyll av øl er publikum klare for flere sketsjer. Andre akt er i gang, og her er høydepunktene igjen de mer satiriske innslagene. Robin Hood som avslører påskrytte rikinger og Mette Marit-Lille Marius sangnummer er blant høydepunktene. Videre følger blant annet Tinder-sketsj og Foxtrot-vitsing. Mange av sketsjene er konvensjonelle, men godt skuespill og morsom timing gjør at det meste blir morsomt. Manuset tør å tulle med dagsaktuelle nyheter og trender. Det er sjeldent veldig kontroversielt, men revyen tilbyr unike vinklinger på klassiske vitser. Gjennom sømløse sceneskifter spiller bandet kjente pop-slagere. Noen av numrene, som en tretti sekunders fremføring av «Om» av Niklas Strömstedt er litt vanskelig å forstå relevansen av. Kanskje skuespillerne bare vil vise frem deres flotte sangstemmer? Det går i så fall fint. Jeg sier aldri nei takk til svenske klassikere. 

Når jeg reiser meg opp fra å gå, er det intuitivt vanskelig å si noe overordnet om det jeg nettopp så. 26 numre som ikke har noe med hverandre å gjøre er sett, og tiden har flydd av gårde. Til tross for manglende sammenligningsgrunnlag fra tidligere revyer fra Cabaret Intime, er jeg enormt imponert. Min første smakebit av revy-sjangeren på mange år ga mersmak.