Karakterer > Alt annet

Har du sekser i både kroppsøving og R2-matte? Jeg skjelver i slengbuksene og bøyer meg i støvet. Men selv en perlerad av toppkarakterer er i flere tilfeller ikke nok for å komme inn på drømmestudiet. Derfor var det på høy tid at regjeringen la frem forslag til en ny modell for opptak til høyere utdanning. Det skulle imidlertid vise seg å være et slapt gjesp heller enn et friskt pust.

Målet skulle være å gjøre ordningen mer oversiktlig og rettferdig. Hvordan skal man rangere søkere når det er knusende hard kamp om studieplassene? Regjeringen foreslår blant annet å fjerne alderspoeng og en rekke andre tilleggspoeng – for eksempel for folkehøyskole og fremmedspråk på videregående. De ønsker derimot ikke å fjerne muligheten for å ta opp fag og forbedre karakterer. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslagene er puslete, mens statsministeren mener de er ambisiøse. Et bedre ord er kjedelig.

Regjeringen hadde her muligheten til å vise seg fra sin progressive side og komme med endringer som faktisk får bukt med et utdatert system. For eksempel valgte de å avvise opptaksutvalgets forslag om en nasjonal opptaksprøve. Den kunne gjort utsagnet «karakterer er ikke alt» om til sannhet. Men nei, man er ikke noe bedre enn den dårligste karakteren på vitnemålet. 

Statsråd for forskning og høyere utdanning Oddmund Hoel (Sp) begrunner skrotingen av opptaksprøve med at det hefter usikkerhet ved hvorvidt de hadde målt noe annet enn det karakterer gjør i dag. Opptaksutvalget presiserte imidlertid i sin rapport at institusjonene jevnlig burde se på bruken av opptaksprøver med kritisk blikk for å sikre at prøvene måler det de er ment å måle, og at de gir et annet og bedre resultat enn det bare karakterer ville gitt. Det kan derfor virke som om Hoel ikke stoler på institusjonenes evne til å vurdere dette selv. 

I Norge legger man mye vekt på prestasjoner fra videregående, mens man i resten av verden vekter ting som opptaksprøver eller motivasjonsbrev. Å basere hele opptaket på karakterer fra videregående er en stor tillitserklæring til skolesystemet, og kan fungere som et insentiv til å sikre kvalitet på utdanningen. Samtidig vet vi at en av fem dropper ut eller ikke fullfører på normert tid. Stoltenbergutvalgets rapport fra 2019 slår også fast at gutter presterer systematisk dårligere i skolen enn jenter, og man har god grunn til å tro at flere gutter enn jenter er blant kvalifiserte søkere til høyere utdanning uten studieplass. I Sverige klarer guttene seg tilsynelatende bedre på opptaksprøvene til høyere utdanning (högskoleprovet), mens jentene har bedre karakterer. Kanskje dette kunne vært overførbart i Norge, men det får vi nok aldri vite.

Målet er at et nytt opptakssystem skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dessverre er forslagene til regjeringen veike og kjedelige. Snork.