9 av 10 får A eller B

Karakterene som gis på masteroppgaver ligger langt høyere enn på andre eksamener på både master- og bahelornivå. I en fersk rapport fra Universitets- og høyskolerådet (UHR). kommer det frem at 37 prosent av landets studenter fikk karakteren A eller B på eksamen i 2009, mens 70 prosent A eller B på masteroppgavene sine i samme år. Hele 87 prosent av fjorårets masteroppgaver på BI ble belønnet med A eller B.

Tendensen er sterkest innenfor juridiske fag og økonomi og administrasjon.

Bekymringstegn

– En A blir mindre verdifull dersom halve kullet har denne karakteren, sier Asbjørn Bjørnset.

Han har ledet arbeidsgruppa som står bak rapporten til UHR. I denne rapporten konkluderes det med at «karakterfordelingen for masterarbeider/masteroppgaver ikke er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen».

– Det bør være en rimelig fordeling av karakterene på masternivå. Dersom 40 til 50 prosent får A, vil karaktersettingen oppfattes som for snill.

Bjørnseth tror ikke det er studentene som har forandret seg, men peker på en gradvis utvikling mot bedre mastervurderinger.

– Det har vært en tradisjon å gi gode karakterer, spesielt på master. Studentene får mye veiledning og kan også bruke lang tid, og det blir nok ikke tatt hensyn til dette ved karaktersettingen.

Likevel presierer han at det er opp til fagmiljøene selv å vurdere hva som er riktig karaktersetting.

Motiverte studenter

Masterstudent i ledelse og organisasjonspsykologi ved BI, Monica Følstad, oppfatter medstudentene sine som både helhjertede og svært dedikerte, og sier de tilbringer mye tid både på lesesalen og med gruppearbeider.

– Konkurransen om framtidige jobber er knallhard, og bedrifter som rekrutterer studenter fra BI krever ofte B i snitt, sier Følstad.

Hun tror det kan være en forklaring på de gode karakterene.

– Flere i klassen har allerede fått relevante og ettertraktede jobbtilbud. Dette er også med på å skape press for de som ikke har begynt søkeprosessen ennå. Hvis jeg får en C på min masteroppgave blir jeg veldig skuffet. Jeg skal ha minst B.

Kanadiske Luba Dmytriyeva er leder for Graduate Student’s Society (GSS), en forening for masterstudenter fra BI. Hun er enig med Følstad i at studentene på BI jobber hardt, og påpeker at mange arbeidsgivere legger vekt på gode akademiske resultater i ansettelsesprosessen.

– Hvis ikke karakterene står for kvalitetet så vil dette kunne bli et problem for BI i det lange løp. Det er ikke en allmenn oppfatning nå at det er lett å få en god karakter, men om fem til ti år, hvis det fortsetter på denne måten, så kan det bli et problem, sier Dmytriyeva.

Ikke bekymret prorektor

Prorektor ved BI i Nydalen, Dag Morten Dalen, mener at det ikke ligger noe hokuspokus bak resultatene på masteroppgavene til studentene på BI, men peker på prosessen som ligger bak hver masteroppgave som blir levert inn.

To studenter jobber sammen om oppgaven i et helt år og den faglige oppfølgingen på masteroppgaven er tettere enn på ordinære kurs. Dessuten teller masteroppgavene på BI 30 studiepoeng, mot 60 studiepoeng som er det vanligste ved Universitetet i Oslo.

– Vi kommer ikke til å vurdere å endre karaktersystemet. Men dette er en problemstilling som vi hele tiden må jobbe med på BI, fordi det er viktig at arbeidsgiverne får et så klart inntrykk som mulig av hva studentene kan, sier Dalen.

Ifølge Dalen har det ikke kommet noen reaksjoner fra arbeidslivet på at BI gir for høye karakterer. Han understreker imidlertid at BI bør tilstrebe en karaktergivning som gir en så rik som mulig informasjon til studentenes potensielle arbeidsgivere. En overgang til vurderinger med bestått/ikke bestått framfor karakterer ville ifølge Dalen vært urimelig overfor studentene, både de gode og de svake.

– Vi er ikke naive, det er hele tiden vår plikt å påse at det er gode oppgaver som får gode karakterer, sier prorektor Dalen.

Det mener Kim Kantardjiev, fjorårets studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO). Han forteller at all forskning viser at det er en sterk korrelasjon mellom de karakterene studentene hadde da de gikk ut fra videregående skole og resultater i høyere utdanning.

– Problemet er at den korrelasjonen forsvinner når man på landsbasis sammenligner institusjonene. Den eneste forklaringen på det er at man driver med lokal skalering, og tilpasser karakterene etter studentmassen ved lærestedene, sier Kantardjiev.

Kantardjiev mener at for eksempel studenter ved UiO, som har de høyeste karakterkravene landet, vil komme dårligere ut med karakteren A enn studenter ved læresteder som benytter seg av lokal skalering i karaktersettingen.

Men BI supplerer ikke de tallene som skulle tilsi om de driver slik skalering eller ikke. I Samordna Opptaks oversikt over karaktergrenser for å komme inn på bachelorstudium finnes det ingen oversikt over BI-studentenes inntakskvalitet. Derfor er det umulig å vurdere på lik linje med andre institusjoner om de driver lokal tilpassing i karaktersettingen.

– Det er klart at om BI virkelig tror på at deres kandidater er bedre enn andre, så er det et incentiv til å frigjøre informasjon om inntakskrav. Da viser de at studentene deres har de samme kvalitet som andre kandidater, sier Kantardjiev.

– I internasjonale sammenhenger har for eksempel studenter fra Norges handelshøyskole levert vel så høyt som BI-studenter, uten at det betyr at NHH har flere høyere karakterer enn BI. Og det kan vere en indikasjon på at det blir gitt for høye karakterer på BI, sier han.