Kjønnsløst akademia
Jeg vil ha flere kvinner på pensumlista mi!
Som de fleste andre studenter har jeg lest mye til eksamen den siste uka. På pensumet er det én kvinnelig forfatter. Jeg teller tretten menn. Og om jeg tenker etter, så har jeg hatt to kvinnelige forelesere i løpet av mine fem semestre ved Universitetet i Oslo (UiO).
Og verst er det på filosofi. Simon de Beauvoir ble en del av pensum til ex.phil. i 2003, etter hardt press fra universitetsstyret – slik fikk filosofipensumet et innslag feministisk historie. Utenom dette har det ikke vært én eneste kvinnelig forfatter på primærlitteraturen til innføringsfagene til filosofi. Samtidig har filosofi slitt med rekrutteringen. Analysen, som Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk nå har tatt for seg, er derfor et forbilledlig initiativ for de mer mannsdominerte miljøene i akademia. Denne analysen bekrefter at hovedårsaken til at kvinnelige studenter slutter å studere filosofi er mangel på kvinnelige rollemodeller – både i forhold til pensum og vitenskapelige ansatte. En annen faktor er at miljøet er så maskulint at jenter har vanskelig for å tilpasse seg faget.
I Bergen har de gjort noe med problemet. Rektor Sigmund Grønnmo har satt likestilling høyt på agendaen og tredoblet bevilgningene til likestillingsarbeidet i budsjettet, og uttalte i den forbindelse blant annet at «det kan ikke gå en generasjon til før vi får bedre kjønnsbalanse ved Universitetet i Bergen (UiB)». Det viser handlekraft. Og det viser at UiB har innsett at rekruttering av kvinner koster penger.
Kvinnelige studenter trenger å se at kvinner publiserer og at kvinner holder forelesninger. Og for at det skal skje må UiO vise at de har et genuint ønske om å øke kvinneandelen ved institusjonen.
Analysen på filosofi bekrefter at det er viktig med synliggjøring av kvinner i akademia – både i og utenom pensum. Kvinnelige studenter trenger å se at kvinner publiserer og at kvinner holder forelesninger. Og for at det skal skje, må UiO vise at de har et genuint ønske om å øke kvinneandelen ved institusjonen. I forbindelse med rektorvalget tidligere i høst hadde Universitas en spalte, «Opptaksprøven» der rektorkandidatene ble utfordret blant annet i forhold til likestillingsspørsmålet. Stein Evensen slo et slag for mentorprogram i fagområder der kvinneandelen er lav, og Kristian Gundersen garanterte for at han å spille en sterkere rolle i ansettelsesprosesser for kvinner.
Et av de vageste svarene kom imidlertid fra påtroppende rektor, Geir Ellingsrud, som «med særlig vekt på likestillingsperspektivet ville tatt en samtale med dekanus og/eller bestyrer for å gjøre alvoret i situasjonen klart for dem». Et slikt svar holder ikke i et framtidig likestilingsarbeid ved UiO. Hvis Ellingsrud virkelig ønsker at kvinneandelen ved Universitetet skal øke, må han innse at en bedre likestillingspolitikk ved UiO faktisk koster penger. Avtroppende rektor Arild Underdal har hatt et mål om å ha 30 prosent kvinnelige professorer innen 2005. I dag er det 17 prosent. Ellingsrud, kursen er staket ut, nå trengs det handling! Lykke til.
