Utkast til klimastrategi skal leveres -- et halvt år på overtid

Et kraftsenter: Etableringen av et bærekraftsenter i Oslo er blant forslagene som diskuteres i arbeidsgruppen for klima- og miljø.

– Skal bli noe mer enn en papirtiger

Fremdriften i arbeidsgruppen for klima og miljø har gått sakte på vinterføre. Nå skal de ha en strategi klar til sommeren. — Alle ønsker en ambisiøs strategi, sier leder for arbeidsgruppen.

Publisert Sist oppdatert

I fjor høst begynte arbeidet med å utvikle en klima- og miljøstrategi for universitetet i Oslo. Arbeidet med klimastrategien har gått sakte, men i arbeidsgruppen er de positive til utviklingen.

— Nå har vi en god del materiale som må prosesseres og sys sammen til et førsteutkast til en strategi, sier Vebjørn Bakken, som er direktør for UiO:Energi og leder arbeidsgruppen for klima- og miljøstrategien.

Ifølge den opprinnelige planen, som ble lagt før pandemien brøt ut, skulle et utkast ha ligget klart i slutten av 2020. Etter enda en uforutsigbar vinter, stakk gjenåpningen som aldri kom flere kjepper i hjulene for det som skulle blitt produktive fysiske møter.

— Det gjør jobben litt annerledes. Det hadde vært fint å møtes fysisk med en kaffekopp, sier Bakken.

På tross av digital motvind ser han lyst på målsetningen om å ha en strategi klar til sommeren, og et førsteutkast ferdig innen utgangen av mai.

Les også: [Miljøsjef ved UiO sier opp: Mener arbeidet går for tregt]

Drar i samme retning

Arbeidsgruppen består av folk med ulik faglig bakgrunn, noe som leder til gode, konstruktive diskusjoner, ifølge Bakken.

— Jeg er positivt overrasket over at det har blitt en så konstruktiv debatt, sier han.

— Selv om folk har ulike perspektiver, drar det i samme retning. Alle ønsker en ambisiøs strategi.

Anne-Line Sandåker, seniorkonsulent for klima- og miljøstrategi, er tilsatt for å få kontinuitet i arbeidet, og det er hennes jobb å sy sammen en plan basert på resultatene fra arbeidsgruppen og forslag fra resten av organisasjonen.

– Vi har også planer om at studenter skal få komme med innspill. Det beste hadde vært et åpent møte, men det blir vanskelig i praksis. Så det blir antakelig en form for nettskjema, sier Sandåker.

Studentene skal få komme med innspill og forslag til førsteutkastet, som etter planen skal være klart innen utgangen av måneden. Arbeidsgruppen har allerede fått tilbakemeldinger fra resten av organisasjonen, for å få oversikt over erfaringer fra undervisning og forskning, i tillegg til deres forventninger til strategien.

Tverrgående bjelker: Universitetet er ikke rigget for å håndtere en tverrfaglig tilnærming til klima- og miljøproblematikken mener biologiprofessor Dag O. Hessen. Det er bred enighet om at det må tilrettelegges for tverrgående bjelker mellom fakulteter og institutter.

Arbeidsgruppen skal diskutere innspillene i sitt neste møte, om to uker.

Bakken legger til at de også har med to studenter i arbeidsgruppen, som de ønske å ha med hele veien. En av dem er Benedikte Espeland, som sitter i arbeidsutvalget for Studentparlamentet. I en melding til Universitas skriver hun at de som studentrepresentanter opplever å bli lyttet til i gruppa.

– Vi har løftet inn Studentparlamentets vedtak, og håper å få plass en så ambisiøs strategi som mulig. Dette er en sak Studentparlamentet har jobbet for i flere år, og vi er både glade for og mener det er på høy tid at universitetet nå får en egen klima- og miljøstrategi, skriver hun.

Les også: Forsker tar nådeløst oppgjør med UiOs klima­ar­beid

Foreslår bærekraftssenter for økt tverrfaglighet

Siden november har de hatt seks møter der det har blitt diskutert hva strategien skal inneholde. Det skal være en helhetlig plan som bygger bro til den mer overordnede Strategi 2030, tiårsplanen for hele universitetet.

– Vi har vært innom de fleste temaer, egentlig. Men det er forskning og utdanning vi er mest opptatt av. Det er der det kanskje mangler mest, sier Bakken og legger til:

– Men vi har også snakket en del om formidling og UiO sin rolle i å finne den kunnskapen som trengs i samfunnet. Så har vi diskutert helt konkrete ting, alt fra exphil til IT i bygg for styring av klima.

Biologi-professor Dag O. Hessen er én av arbeidsgruppens elleve medlemmer, og han trekker fram strategiens behov for en tverrfaglig tilnærming til komplekse problematikker.

— Universitetet er på en måte ikke helt rigga for å takle den typen tverrfaglighet, fordi alle fakultetene blir det du gjerne kan kalle faglige siloer. Og inni der er det institutter igjen. Det er vanskelig å få til tverrgående strukturer, sier han.

Ingenting er ferdig når strategien ligger klar

Vebjørn Bakken, direktør for UiO Energi og leder i arbeidsgruppen

Derfor er det viktig at arbeidsgruppen kommer med konkrete forslag til hvordan man kan skape tverrgående gangveier, uten å måtte rive hele gården.

– Det nye tverrfaglige honours-programmet er et godt eksempel på hvordan man kan tenke nytt, sier Hessen, men trekker frem at alle som prøver seg på tverrfaglighet opplever at dette ofte er vanskelig.

Strategien skal ikke gi konkrete løsninger på alt dette, men sette de overordnede ambisjonene.

I arbeidsgruppen er de enige om at å opprette et såkalt bærekraftsenter er en måte å lykkes med en mer åpen struktur, og de ser mot Stockholm Resilience Center for inspirasjon. Hessen har tidligere foreslått at UiO kan etablere et slikt senter, for å markere en parallell satsning til livsvitenskapsbygget. Han peker på hvordan senteret kan være en møteplass for tverrfaglige initiativer som allerede finnes, men er spredt mellom fakulteter.

— Men det betyr ikke at alle som jobber med bærekraft og klima skal sitte i et sånt senter, det er ikke hensiktsmessig, men kanskje at man har større prosjekter eller initiativer der personer kan samles i perioder. Det er helt avgjørende for tverrfaglighet at man dels møtes med jevne mellomrom, helst daglig, og dels har felles prosjekter, enten det dreier seg om forskning, undervisning eller samfunnskontakt.

Også Bakken trekker fram at dette tiltaket er et punkt der gruppen kan si noe klart.

— Det må være en langsiktig strategi å etablere et sånt senter, sier han og han håper det kan hjelpe med å forsere en av tverrfaglighetens store barrierer – å frigjøre undervisningsressurser

— Mer enn en papirtiger

— Det har vært snakk om at UiO ønsker å være et verdensledende universitet innen bærekraft. Hva tror du om mulighetene for det?

– Det er vi nok langt fra i dag, selv om det er fint å ha som mål. Vi kunne kanskje starte med å bli kretsmester før man blir verdensmester, sier Hessen lurt, og legger til at det er mye bra som gjøres ved UiO.

Tidligere har Hessen sagt til Universitas at UiO ikke er et ledende universitet for bærekraft, heller ikke i Norge. Nå har han tro på hva arbeidsgruppen kan utrette, og forsikrer om at planen vil komme. Samtidig er han klar på at denne typen arbeid må forankres helt til topps i rektoratet, og ikke blir noe som hviler på ildsjeler lenger ned i systemet.

— Alle har ambisjon om at dette skal bli noe mer enn en papirtiger altså. Så er det selvfølgelig den berømte implementeringen, men det vil jo være en flertrinnsrakett hvor noen ting er lettere å iverksette enn andre, sier han.

Denne flertrinnsraketten er det planer om å starte opp allerede over sommeren. Sandåker understreker at det er viktig ikke å låse seg til målene som blir satt, men hele tiden søke kontinuerlig forbedring.

— Det er ingen grunn til å vente, legger Bakken til.

— Ingenting er ferdig når strategien ligger klar. Da begynner den virkelige jobben, som er å få ned utslippene.

Han legger også til at rektoratet kommer til å omorganiseres fra høsten av, med Mette Halskov Hansen som går inn i en rolle med ansvar for klima, miljø og tverrfaglighet.

Les også: UiOs klima­ar­beid går videre – uten kjepper i hjulene

Powered by Labrador CMS