Komisk kulturkrasj

– Hvalene hiver etter luft. Hhhhh…

Espen Thoresen Hværsaagod stønner innover. Det er lørdag på Latter, han står på scenen med bøyde knær, duvende hofter og en imaginær sjømannsbrud. Han snakker om hvaler, om hva de kan brukes til. Om menn og hvalers pustehull. Og utløser et høylydt samkvem mellom scene og sal. Sterkere enn i sted – da han snakket om hvalfangstpolitikk.

– Jeg prøver å lure inn mest mulig politikk. Men i dag merket jeg at det ikke gikk. Lørdager er folk for fulle, sier Thoresen etterpå.

Ikke edru

Må det som er morsomt være latterlig lettfattelig? I forrige utgave av Universitas etterlyste Harald Eia faglig humor. Han mener norsk komedie burde rekruttere mer fra universitetsmiljøene. Thoresen, som selv er utdannet flymekaniker og har grunnfag i sosiologi, er enig. Selv om bransjen ikke er blottet for akademikere.

– Det kunne vært flott med flere akademikere, da kunne man gått og sett stand up i edru tilstand. Jeg savner at man gikk ut for å lære noe, for å få satt perspektiv på ting, sier han, og presiserer at det viktige ikke er hva slags utdannelse stand up-erne har.

– Det jeg savner er ikke akademisk humor, men jeg savner det politiske, sier han.

– Skittent miljø

Det akademiske er ikke det komiske i Norge.

– Det er en vanlig tanke blant akademikere at det er litt fjollete folk som går opp på scenen og stikker seg frem. Pluss at det er en smertefull prosess. Du blir på en måte skitten på fingrene når du går på scenen, sier Harald Eia, som selv er universitetsutdannet.

Det har gjort ham vant til å tenke analytisk på ting mange ikke tenker analytisk på.

– I likhet med for eksempel Espen Eckbo og Thomas Giertsen, har jeg og Bård prøvd å grave ned i materien og finne tommelfingerregler for hvorfor noe blir morsomt. Jerry Seinfeld er også veldig, veldig analytisk. Ifølge han er den ideelle fagkombinasjonen for å bli komiker engelsk, som tilsvarer norsk hos oss, historie og psykologi eller sosiologi, sier sosiologen Eia.

Ler lite

Men hva er egentlig forskjellen på akademisk humor og annen humor?

– Den er mer sofistikert. Mens man gjerne knytter folkelig humor til kropp, er akademisk humor mer abstrakt, mer språklig, forklarer medieviter Yngvar Kjus, som har skrevet hovedfagsoppgave om Åpen Post.

Et eksempel på en akademisk vits henter han fra doveggen på Sophus Bugge:

– «Gud er død. – Nietzsche.» Under sto det: «Nietzsche er død. – Gud.», sier Kjus, og legger til at skrekkeksempelet på motsatsen er «Svensken, dansken og nordmannen»-vitser.

Stein Tyrdal er kirurg og president i Nordisk Selskap for Medisinsk Humor.

– All humorforskning viser at evnen til å le og smile reduseres jo nærmere bysentrum og høyere utdannelse man kommer. Det henger litt sammen med at alvor henger sammen med seriøsitet, sier Tyrdal, som blant annet jobber med humor og kommunikasjon blant bedriftsansatte.

Han mener akademisk humor bygger på refleksjon.

– Akademikere buser ikke ut med kroppsspråk i tide og utide. Mens de er veldig positive til bruk av humor privat, er de meget forsiktige profesjonelt. Dette er tydeligere og tydeligere jo lenger opp i det akademiske fora man kommer. Jo mer man skal konkurrere på en fornuftsarena, jo mindre kan man spille ut de emosjonelle kortene, sier Tyrdal.

Dugnadshumor

Yngvar Kjus er enig med Eia i at akademikere trengs i humormiljøer.

– Absolutt. Det hadde blitt et bredere spekter. Stand up nå er ofte litt platt. De norske humorreferansene skal være slik at alle forstår dem – det er ingen som tør å si noe ikke absolutt alle skal kunne kjenne seg igjen i. Og da blir det ikke så veldig akademisk.

– Hvorfor er det slik i Norge?

– Man kan knytte det til en veldig sterk og bred demokratisk dugnadsånd, en solidarisk enhetstenkning. Alle kjenner Fleksnes og Leif Justers poenger. Humoren er på det brede lags side, sier Kjus, og pirker brodden borti Blindernbobla:

– Det er en brodd oppover. Mot fine fruer på Frogner og livsfjerne akademikere.

Studentteateret Teater Neuf jobber med revy og teatersport. Men ikke stand up. På tide å stå opp?

– Jeg vet ikke om stand up er helt in i tiden, sier teatersjef Fredrik Kvåle Dørum, som selv studerer drama, teater og kommunikasjon.

– Jeg tror stand up har funnet sine tilhengere, sier han, og viser til blåskjortene.

Men: han tror akademikere vil kunne gjøre stand up-humoren mer gjennomtenkt og finurlig. Med bruk av kunnskap på en ny måte.

– Slik som Monthy Python og Gary Larson gjør. Men det krever litt av publikum óg, sier han.

Teater Neuf har rundt hundre aktive medlemmer, og i løpet av det halve året Dørum har vært leder, har han aldri fått forespørsel om stand up. Ikke at de som måtte ønske å starte med det ikke er velkommen. Men hans erfaring er at stand up ikke er en studentgreie.

– Kanskje fordi det er den hardeste formen for skuespilleren. Du er helt alene på scenen. Jeg tror det er færre skuespillere som er såpass unge som tør å holde på med stand up, sier han.

I stedet jobber studentteateret med revy og ukentlig teatersport. Som i følge Dørum er rask og påvirket av TV.

– Vi har ikke tenkt akademisk. Men dette er ikke enkel rumpehumor, sier han.

Dørum tror den nye norske humoren vil ligge i teatersport og improvisasjonsteater.