Illustrasjon: Øyvind Hovland
Illustrasjon: Øyvind Hovland

Norske studenter bekymrer seg for mye over økonomien

Lånekassen fortjener ros og ikke bare utakknemlige studenter som klager

Publisert Sist oppdatert

Når studielånet tikker inn den 15. hver måned, er det sjeldent samtalen i kantina handler om hvor bra Lånekassen egentlig er. Diskusjonene dreier seg heller om dyr øl, alle middagene med nudler og at det sikkert ikke blir noen økning i studielånet i neste statsbudsjett heller. Bør vi være mer takknemlige for støtten vi får fra Lånekassen?

En sammenlikning med studenter i andre land tyder på det. I en forskningsrapport fra Eurostudent har tjueni land i Europa, inkludert Norge, spurt et representativt utvalg av studenter om hvordan de opplever studentlivet i perioden mellom 2011-2015. Studentene har blitt spurt om økonomi, framtidsutsikter og tilfredshet med studiene. Resultatene viser at selv om norske studenter er blant de mest privilegerte hva gjelder statsstøtte og uavhengighet fra familiens lommebok, er vi lite fornøyd med pengene vi har til rådighet.

Nesten ingen bekymrer seg nemlig så mye over økonomien sin som norske studenter. 43 prosent av oss oppgir å ha seriøse eller svært seriøse finansielle problemer. Til sammenligning er studenter i land som Russland og Ukraina mindre bekymret. Bare irske og slovenske studenter er mer bekymret enn oss – land som de siste årene har hatt en arbeidsledighet for unge på rundt 20 prosent.

Så hvorfor er vi så engstelige, relativt sett? Det skyldes i alle fall ikke at vi har en dårligere stipendordning enn andre land. Av landene som deltar i studien, har Norge den største andelen av studenter som mottar statlig studiefinansiering. Totalt kommer omkring en fjerdedel av våre månedlige inntekter fra Lånekassen; bare danskene mottar mer enn oss.

Jeg spiser i hvert fall mine nudler med glede

Stine Hesstvedt, journalist i Universitas

Norske studenter er dessuten mindre avhengig av støtte fra mor og far. Bare en femtedel av et norsk studentbudsjett er penger hjemmefra, mens en europeisk student i gjennomsnitt får halvparten av sin månedlige inntekt fra foreldrene sine. Ser man til Tyskland er prosentandelen på nesten 80 prosent. Tallene viser også at Norge er blant landene som har flest studenter som kommer fra familier med lav utdanning.

At vi må sjonglere studier med deltidsjobb, og i en norsk kontekst har lave inntekt, kan være grunner til å bekymre seg. At studentøkonomien ikke har blitt prioritert av politikere i en årrekke, er heller ikke godt nok.

Likevel er det et paradoks at norske studenter bekymrer seg så mye, og at Lånekassen utelukkende får pepper. Vi slipper å ringe hjem å be om penger så ofte som våre europeiske medstudenter, og vi kan nyte godt av en relativt lite elitepreget studentmasse der alle har et likt, økonomisk utgangspunkt for å finansiere utdanningen sin. Det er tross alt unikt i europeisk sammenheng, der mange statlige finansieringsordninger er behovsprøvd. Dette fortjener Lånekassen ros for, og ikke bare utakknemlige studenter som klager.

Så selv om ølprisen og studielånet kanskje ikke står i stil, kan vi med fordel sette litt mer pris på at det kommer inn en månedlig sum på konto til alle og enhver. Jeg spiser i hvert fall mine nudler med glede.

Powered by Labrador CMS