Penger gjør blind

Universitetet i Oslo (UiO) skal være en institusjon vi som studenter kan være stolte av å tilhøre. UiO bør være en rugekasse for ideer om hvordan vi best mulig skal organisere samfunnet vårt. Da er det ikke mye forlangt at de etterlever egen teori i praksis. Det er ikke samfunnet rundt som skal dra universitetet i riktig retning, det er heller universitetet som skal være en institusjon resten av Norges arbeids- og næringsliv kan se til som et ideal.

Forestillingen av hva UiO skal være knuses imidlertid når universitetet lar etikken vike til fordel for kullsvarte investeringer, og blindt hensyn til driftsmarginer. Både universitetets investeringsportefølje, og bruken av det tvilsomme renholdsfirmaet ISS viser dette. UiO kan selvsagt forsøke å skyve alt som er vanskelig under teppet, men da vil Gambit-regningen bli høy. Da er det bedre å gjøre etiske vurderinger, og sørge for renholdere med forsvarlige arbeidsforhold.

Universitetet liker å flagge for et grønne verdier og ansvarlighet. Rektor Ole Petter Ottersen har tidligere uttalt til Universitas at «UiO har høye miljømålsettinger». Universitetets stiftelse Unifor setter likevel penger inn i selskaper selv Oljefondet trekker seg ut av. Det later til at Ottersen har glemt sine egne investeringer bak søppelbøtter med grønn og blå pose. De såkalte «høye miljømålsettingene» virker som luftspeilinger.

[Les også: UiO investeringer i miljøverstinger](1)

UiO er en enorm institusjon, men det er ingen unnskyldning for å ikke ha ting på stell. Likevel svikter universitetet gang på gang. Lenge var det for eksempel vekterselskapet G4S, som samarbeidet med Israel på Gaza, som hadde den lukrative kontrakten med å passe på campus. Den omfangsrike IT-avdelingen er blant de verste i landet på å vokte studenter og ansattes persondata. Vilkårene til midlertidige forskere er et sorgens kapittel.

Tar man gulvene 27 000 studenter går på daglig vaskes svært mange av dem av ISS, et byrå som får uvanlig krass kritikk i en fersk rapport fra Arbeidstilsynet. At ansatte får for liten lønn, opplever økt tidspress og har manglende kontroll på hvor mye de jobber, er bare noe av det som blir avdekket. Om det er gjennom slike tiltak ISS har gjort seg billige nok til å vinne anbudet på UiO, virker gulvet mer skittent etter moppen har vætet det enn før.

[Les også: UiO svikter renholdene](2)

I over 200 år har UiO vært en fremtidsrettet og ansvarlig institusjon. Om den stolte historien skal forsette kan ikke UiO være kjent med denne typen styring. Universitet i Oslo skal ikke driftes som en profittjagende bedrift uten å ta hensyn til sitt samfunnsansvar. Verken studenter eller samfunnet bør tolerere det.

Vi studenter ønsker en undervisningsinstitusjon som er fremtidsrettet på miljøfeltet, og ikke en etisk sinke. Universitet skal ikke bidra til investeringer i kull eller bruke skitne renholdsfirmaer, men være en pådriver for rettferdighet og bærekraftig utvikling. UiO skal være lengst fremme i forskingen på både miljø og rettferdig arbeidsliv. Som undervisningsinstitusjon skal universitetet gi kunnskapen videre til studentene som skal være med å sette den ut i livet.

Det er aldri for sent å rette opp sine feil, men for hver snuskete sak som avsløres, mister UiO noe av sin legitimitet og troverdighet både som en forskings- og undervisningsinstitusjon. At universitet trekker seg ut av skitne energiselskaper og gjennomgår egne rutiner er en selvfølge. Men på veien har UiO fått enda en stygg ripe i lakken. La oss håpe de tar i bruk et firma som betaler skatt for å dekke over skaden.