2004

På hver trappeavsats stirret plakaten med det enorme fjeset på ham fra veggen rett mot elevatorsjakten. Det var et bilde av det slaget der øynene på det fulgte en når en beveget seg. CLASSFRONTER SER DEG, lød underskriften.

(Fritt etter George Orwells 1984.)

Web-sosiolog Ingar Roggen sier i forrige ukes Universitas at Classfronter er enhver overvåkers drøm. Han mener at hvis dette programmet hadde fantes under krigen, ville få av motstandslederne sluppet unna nazistene. Å bli overvåket er selvfølgelig skrekk-scenarioet i et hvert samfunn som ser på seg selv som åpent, fritt og moderne. Saken gir lett assosiasjoner til George Orwells 1984. Classfronter gjør forelesere og medstudenter i stand til å se om du jobber, hvor mye du har jobbet og hva du leser, og foreleserne kan gå igjennom oppgaveutkast og lignende.

Vi blir overvåket hver dag. Vil vi fjerne alle overvåkningskameraer på Blindern, i sentrum, i NK-kjøpesenteret i Stockholm? Er det virkelig slik at vi kan fjerne enhver ting i samfunnet som kan misbrukes? Det er selvfølgelig ikke noe morsomt for studenter å vite at forelesere kan gå inn og sjekke hva de har sagt i praterommene, men helt ærlig, hvor mange av oss ville snakket stygt om foreleseren på nett?

Det er ubehagelig å vite at det ligger lagret opplysninger om deg, og nå også om din studieprogresjon og intellektuelle kapasitet, uten at du selv har noen oversikt over dette. Derfor er det lett å føle med studentene som i forrige uke mente seg overvåket, og reagerte på at sensorer skal ha mulighet til å kunne gå inn og sjekke eksamens- og innleveringsoppgaver mot tidligere utkast, og dermed lett kan finne ut hvem de forskjellige kandidatene er. Likevel kan disse innvendingene virke litt lite gjennomtenkte. Forventer disse studentene å kunne få tilbakemelding på oppgaver, og likevel være anonyme? Eller er det bare det at dette foregår over nettet som skremmer dem?

Problemet med Classfronter er ikke at det finnes, programmet er der tross alt for å hjelpe oss til å bli bedre studenter. Problemet er ikke at det brukes, poenget med reformen er at vi skal få bedre oppfølging, og det er vanskelig å gi tilbakemelding til noen som vil være anonyme. For at det skal kunne gis personlige tilbakemeldinger, må foreleserne kunne forholde seg til en person.

Problemet er at man ikke kan sjekke hva opplysningene som ligger lagret i Classfronter brukes til. Det er betenkelig tatt i betraktning av at det finnes personopplysninger på over 500 000 studenter i forskjellige registre ved UiO. At disse opplysningene ikke blir misbrukt skal kontrolleres av Personvernombudet. Men de har rett og slett ikke hatt tid til å se på Classfronter ennå.