Alene på campus

For to uker siden skrev Universitas om studenten Thomas som spiste middagen alene på Fredrikke og ikke ble kjent med folk på forelesning. Thomas hadde heldigvis venner utenfor Blinderns kalde teglvegger. Ikke alle har det, og det bør heller ikke være nødvendig.

Men med velkomstmantraer á la «engasjér deg utenfor studiene!» hevder Universitetet i Oslo at en må det. Slik skyver UiO ansvaret for studentens trivsel over på frivillige foreninger. Dette bekreftes av UiOs strategiske plan for 2005-2009 som i særdeles liten grad omtaler studentenes sosiale miljø.

En slik holdning er urovekkende. Med tanke på at hvert studieprogram på lavere grad varer minimum tre år, er det absurd at «arbeidsgiveren» ikke har noen ambisjon om at studentene skal fungere som sosiale vesener. Det betyr at den ideelle heltidsstudent ifølge UiO skal leve i et sosialt vakuum fra åtte til fire, og kun ha det sosialt etterpå, så sant det ikke går ut over studiene.

Denne forestillingen samsvarer med at de fleste institutter og en del instituttilknyttede studentforeninger har en lei tendens til å forstå sosialt miljø som summen av fadderuke, instituttfest og quiz. Slike tiltak er en nødvendighet, men langt fra nok. Dessverre blir sosialt miljø altså definert som noe som skjer utenfor studiene. Et fungerende sosialt miljø betyr derimot at en i det daglige har god kontakt med sine medstudenter.

For å få til dette må instituttene og programmene samarbeide for å skape sosiale rom, både fysisk og billedlig. Instituttene må sørge for lett tilgjengelige lesesaler slik at studenter som går på forelesning sammen, også begynner å lese sammen. Gi studentene i tillegg enkel tilgang til en hyggelig spiseplass, og det fysiske grunnlaget er lagt for at mennesker skal omgås og trives sammen. Programmene må på sin side legge opp undervisningen slik at folk blir kjent med hverandre: Legg undervisningen tett, ha seminarer med gruppearbeid og be studentene diskutere seg i mellom på forelesning. Sosial trivsel må bli et uttalt delmål for undervisningen.

Likevel bør ikke UiO glemme betydningen av intensive sosiale tiltak som fester og fadderuke. Men de skal fungere som høydepunkter i et velfungere sosialt miljø. Dessverre torpederer en del institutter sosiale tiltak arrangert av egne studentforeninger, ved å kreve direkte faglig innhold for å gi støtte. Lokale studenttiltak burde heller belønnes med for eksempel studiepoeng. Da tar man på alvor at mennesker må trives for å fungere faglig.

UiO må slutte å skyve ansvar for studentenes sosiale liv over på de frivillige foreningene og la fadderuka være en sovepute. Det studentene trenger, er institutter og programmer som legger forhold til rette for at studenter treffes på arbeidsplassen sin og har det hyggelig. Ensomhet på campus er uakseptabelt.