Boikott forsnakkelser

BOIKOTT IMPORT: I år har Norge importert varer fra Israel for over 300 millioner kroner, en økning på 9,6 prosent fra samme tidsrom i fjor.

EU og EFTA-landene, Norge inkludert, har en frihandelsavtale med Israel som ekskluderer varer fra Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gaza og Golanhøyden. Om lag 400 000 settlere lever i disse områdene. EU har fått i stand en avtale med Israel om at alle jordbruksvarer merkes med opphavsby, for å hindre import av varer fra landbruk i de okkuperte områdene.

FORMÅL: Å ikke støtte opp under israelsk landbruk på okkupert jord.

BOIKOTT NESTLÉ: Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord. Nestlés hovedbase i Israel, Sderot, ligger en kilometer fra Gazastripen. Her lå det tidligere en palestinsk by. I dag er Sderot tilholdssted for 23 000 jødiske immigranter.

FORMÅL: Å presse Nestlé til å bryte alt samarbeid med israelske matvareselskaper.

BOIKOTT EKSPORT: Norske bedrifter har eksportert prefabrikkerte bygninger til Israel for over 53 millioner kroner siden 1990. Flere tusen slike konstruksjoner blir satt opp på Vestbredden hvert år. Dette har pågått siden immigrasjonspolitikken til Israel skjøt fart på begynnelsen av 90-tallet.

FORMÅL: Å ikke hjelpe de israelske nybyggerne med å etablere seg i okkuperte områder.

BOIKOTT STATEN ISRAEL: Angrepene på sivilbefolkningen i Palestina fortsetter til tross for at FNs sikkerhetsråd, EU, en rekke enkeltland og organisasjoner har fordømt overgrepene. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter på Vestbredden og Gazastripen, professor John Dugard, sørafrikaner og tidligere medlem av Sannhetskommisjonen, anklager Israel for å ha opprettet et apartheid-system i det okkuperte Palestina.

FORMÅL: Å oppnå levelige forhold for alle palestinere.

AKADEMISK BOIKOTT: Den akademiske boikotten av Sør-Afrika er den strengeste norske fagmiljø noen gang har gjennomført.

– Den var nødvendig for å bryte ned apartheidregimet, men det kostet, sa nyvalgt rektor Mbulelo V. Mzamane ved University of Fort Hare i Sør-Afrika i 1995 etter tretti år i landflyktighet.

FORMÅL: Å ta kraftig avstand fra apartheid.

BOIKOTTFORSLAG: Leder for Tjenestemannslaget ved Universitetet i Oslo, Anita K. Solhaug, applauderte i Universitas nr 21 en akademisk boikott av Israel. I nr 22 nekter hun å uttale seg om hva en akademisk boikott av Israel ville innebære.

FORMÅL: Uklart.

Dette avslører at Solhaug i beste fall ikke har bein nok i nesa til å stå for det hun sier, i verste fall at hun ikke selv er klar over hva en akademisk boikott kan innebære. Hvis hun ikke vil utdype av hensyn til interne prosesser i Tjenestemannslaget, at de trenger tid for å formulere hvordan en akademisk boikott bør gjennomføres, antyder det at Solberg i første omgang kom med et lite gjennomtenkt utspill.

KONKLUSJON: En går ikke ut med et ønske om akademisk boikott med mindre man vet hva man snakker om. Den som kommer med sterke uttalelser, må kunne følge dem opp med et gjennomtenkt resonnement.