
Det autokratiske fakultet
Hvordan undergraver man sin rolle som kunnskapsbank for smalere fag? Ved å ikke lytte til studenter og vitenskapelig ansatte.
Det humanistiske fakultet (HF) har godt av en faglig oppussing, etter lenge å ha slitt med dystre frafallstall og lav studieprogresjon. Det er liten tvil om at Prosess faglige prioriteringer (prosjektet for å luke ut unødvendighetene og bedre fagkvaliteten) er riktig å gjøre. Det er hvordan selve prosessen har utartet seg som er kritikkverdig.
Studentdemokratiet på HF har nemlig aldri hatt noen anselig makt til å påvirke prosessen. Programutvalgene inviteres til seminarer der faglige prioriteringer bestemmes, men de fleste av vedtakene er utarbeidet på forhånd. Studentutvalget ved HF (HFSU) har jevnlig dialog med fakultetsledelsen, og får forslag sendt til høring, men de blir ikke hørt når de protesterer. Et illustrerende eksempel er sammenslåingen av filosofi og idéhistorie til ett studieprogram i fjor høst. Både studenter og vitenskapelig ansatte protesterte høylytt, men fakultetet hadde alt bestemt seg.
Nylig ble opptaket til Afrika sør for Sahara stoppet, etter at det har spøkt for studiet i over et år. Fordi det ikke står nedleggelse på papiret, fritas fakultetet fra å komme med en begrunnelse, og studenter og vitenskapelig ansatte mister også muligheten til å innvende. Når de som berøres av prosessen ikke får si sin mening, lukter dette av manglende demokratisk sinnelag.
Det er synd om man i framtida må til Sverige for å innhente fagkunnskap om Afrika.
I Norge tilbys mange smale studieretninger av dette kaliberet kun ved UiO. Rektoratet under Geir Ellingsrud har gitt uttrykk for at en spissing av de større fagområdene må være UiOs førsteprioritet, slik at HF kan konkurrere mot andre universiteter i eksempelvis historie-, litteratur-, filosofi- og medieforskning. Alle større utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr disse fagene. Ellingsrud mener åpenbart at studenter heller kan krysse landegrensa for å studere smalere emner. Når fagene som kun tilbys på UiO lukes vekk, mister Kunnskapsnorge derfor verdifulle forskningskilder. Afrikaeksperter som Jarle Simensen og Ingse Skattum (begge fra UiO) har vært med på å øke offentlighetens Afrika-kunnskap. Men Simensen er nå professor emeritus (pensjonert), det samme blir Skattum i 2011. Ved å kvitte seg med sin nisje som breddeuniversitet innen humaniora, forsømmer UiO sin plikt til å avle fram nye eksperter innen slike forskningsområder. Det er synd om man i framtida må til Sverige for å innhente fagkunnskap om for eksempel Afrika.
Vel å merke kan breddenisjen gå på bekostning av HFs evne til å hevde seg internasjonalt innen de større grenene. Fakultetet må bestemme seg for om de vil være jevngode eller innovative. Dessverre ser det ut til at styret allerede har bestemt seg for førstnevnte, fordi de ikke har brydd seg med å høre på studenter og forskere som brenner for sine uutforskede nisjestudier.
27. februar vil fakultetsstyret gjøre vedtak om videre spørsmål om de faglige prioriteringene, deriblant nedleggelsen av programmet for religionsstudier. Deretter jobber fakultetet med de konkrete planene for revidering av bachelorprogrammene fram til 2. april, da de leverer sin gjennomføringsplan. Dessverre er det litt for optimistisk å tro at fakultetet innen da har fått øynene opp og latt de som prosessen påvirker påvirke prosessen.