Ess i alle ermer

Åtte stykker ble tatt for juks ved Universitetet i Oslo i høstsemesteret i fjor, og det er dobbelt så mange som tidligere. Av disse åtte var sju fra Det juridiske fakultet (Jus). Hva skyldes det? Er karakterpresset på Jus så stort at studentene gjør hva som helst for en A? Er eksamensvaktene mye mer iherdig i sitt arbeid enn vakter ved andre fakulteter? Eller er jusstudentene så dumme at de ikke forstår reglene?

Personlig har jeg liten kjennskap til jusstudentenes moral og eksamensvaktenes pågangsmot. Jeg har imidlertid lest reglementet for hva jusstudentene kan ha med seg til eksamen, og regelverket er unødvendig krøkkete. Et eksempel: Du får lov til å markere en fotnote i Norges lover, men det må være med markertusj. Du kan ikke sette ring rundt med kulepenn, for da blir du tatt for juks. Eksamenssituasjonen er stressende nok, og det er for dumt dersom reglementet er så innviklet at studentene ikke skjønner det.

Inntrykket er at de fleste studenter, også ved Jus, tross alt holder seg for gode til å jukse til eksamen. Mange opplevde nok at det på ungdomsskolen og til dels også på videregående var det helt normalt med litt juks på prøver og tentamener, men for de fleste av oss er denne tiden forbi. Det virker heldigvis som det ikke er en utbredt kultur for dette ved Universitetet. Juksemakere finner vi riktignok overalt i samfunnet, enten de jukser til seg gullmedaljer i OL, eller mindre skatt. Jeg tror likevel at studenter som jukser seg til laud hører til et absolutt mindretall.

Høyere utdanning i Norge har en kvalitetsreform på trappene. Kunne det også vært en idé å følge opp med en eksamensreform snart? I dag er det stort sett slik: «Du får egentlig ikke lov å ha med deg noen hjelpemidler til eksamen, men vi er så greie at du likevel får ha med deg noen ordlister og formelsamlinger og særutgaver/særtrykk av gjeldende, og av vedtatte, men ikke ikrafttrådte lover, uten kommentarer». Hva med å se litt stort på det isteden, og si at «Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt»? Noen fag, for eksempel ved Institutt for informatikk, gjennomfører denne praksisen, uten at fagene på noen måte blir surfefag. Begrensningen er hvor mye en greier å bære med seg, men dette er en fin øvelse for studentene i å plukke ut relevante hjelpemidler. Studenter og forelesere synes å være fornøyde med ordningen.

Det er vanskelig å se for seg et fag der det ville være en direkte ulempe at studentene tar med seg bøker. Vi ønsker jo sjelden å vite hvor flinke folk er til å pugge, med mindre de skal delta i Kvitt eller Dobbelt. Vi vil derimot vite hvor god forståelse studentene har av faget sitt, og i hvor stor grad de klarer å bruke kunnskapen selvstendig. Bruk av bøker til eksamen er ikke noe hinder for at studentene skal få vise dette, snarere tvert i mot – det må jo være positivt dersom studenten kan bruke boka til å underbygge sine påstander.

Riktignok er det et par fallgruver vi vil unngå. For det første må studenten forstå at hjelpemidler til eksamen er nettopp hjelpemidler. Boka kan ikke gjøre eksamen for deg. For det andre må oppgavene være utformet slik at det ikke er mulig å komme seg gjennom eksamen på «slå opp og skriv av»-vis. Når disse kriteriene er oppfylt, vil en god karakter her være mer imponerende enn den er i ordningen uten hjelpemidler.

Ved å tillate alle hjelpemidler til eksamen, vil Universitetet naturligvis ikke bli kvitt alle juksemakere, men studentene får mindre grunn og behov for å jukse. Hele sju av de åtte som ble tatt for fusk i forrige semester ble tatt på grunn av ulovlige hjelpemidler, disse hadde ikke blitt tatt dersom alle hjelpemidler var tillatt. Universitetet bør gjøre alt for å utelukke all tvil om hvem som bevisst forsøker å jukse og hvem som bare er litt uforsiktige med hva de har i sekken eksamensdagen.