Et godt liv

Et hus kan være stort eller lite; så lenge nabohusene er like små, tilfredsstiller det lille huset alle de sosiale kravene man har til et hus. Men den dagen naboene bygger palass, føles det som at man bor i ei lita steinhytte, og belastningen av å bo i det lille huset melder seg, ifølge Karl Marx. Økning av stipend og elleve måneder studiestøtte er en viktig kampsak for mange studenter. I kampens hete må det være lov å reflektere litt rundt norske studenters fattigdom. Er vi studenter fattige, og er det egentlig så innmari synd på oss?

Studenter føler seg fattige fordi alle andre i samfunnet fremstår som rike. Vi har en finansminister som oppfordrer alle til å shoppe mer. Foreldrene våre pusser opp kjøkken og har en oljesmurt pensjon. Kompisene våre som begynte å arbeide i stedet for å studere, tjener gode penger – mange har mer enn oss. De siste årene har det vært en eksepsjonell vekst i Norge, og siden 2003 har det vært en generell prisvekst på tolv prosent, mens studielånet bare har økt med seks prosent. Men studenter er ikke som lavtlønnede grupper i samfunnet: Vi kommer ut i arbeidslivet med gode lønnsvilkår, og sammenlignet med andre land, har den norske studenten meget god økonomi. Det å rope ut om at studenter i Norge er lut fattige, blir for dumt.

Det er mulig å leve godt på begrensede midler, og om man vil øke levestandarden er det opp til den enkelte å arbeide i feriene, noe som kan kombineres med å være heltidsstudent. I Stortingsmelding nr. 7 (2007-2008) vises det i forbindelse med en evaluering av kvalitetsreformen, at litt jobbing ikke går ut over studiene: *Evalueringen viser at det er små forskjeller i andelen som er forsinket blant de som har arbeid ved siden av studiene, og de som ikke har det. Studenter som arbeider inntil ti timer per uke ved siden av studiene og studenter som ikke har arbeid ved siden av studiene, bruker like mye tid på studiene.*

Men det er flott med ekstra penger. Spørsmålet er om vi vil føle oss rikere om vi kan dra på et par ekstra konserter, kjøpe noen flere pils på byen og handle litt flere billige klær på H&M;? De fleste politiske partier går inn for elleve måneders studiestøtte, da vi ikke får utbetalt penger i juni med dagens ordning. Dette på tross av at de fleste av oss ikke studerer mer enn ni måneder. Har vi krav på betalt ferie som studenter? Det at vi kjøper øl på lånte penger er greit nok, men ønsker vi virkelig å ha lånefinansierte ferier? Vi studenter må være klar over at en økning i studiestøtten skal betales tilbake, enten gjennom skatteseddelen eller nedbetaling av lån. Med elleve måneders studiefinansiering vil studiestøtten øke med ti prosent, til cirka 93 500 kroner i året. Gjelden vil bli ti prosent høyere, og vi må betale ti prosent mer i renter.

Du har selv valgt å studere, og samfunnet får bruk for din kompetanse etter endte studier. Penger vil du mest sannsynlig få nok av også, akademikere er ikke de som har slitt mest økonomisk gjennom historien. Kanskje har vi godt av å leve en nøktern tilværelse før vi går ut i et langt liv som masseforbrukere? Hvis vi klarer å unngå å stirre for mye på naboens palass, vil vi nok oppdage at livet som student i det lille huset ikke er så ille.