Faglige feilprioriteringer
Midt inne i sin internevaluering, står universitetet nå i fare for å slå beina under seg.
Resultatet av prosjektet «Faglige prioriteringer» skal være klart september 2008, og er ment å gi et samlet inntrykk av hvor Universitetet i Oslo (UiO) står sterkt, samt hvor man ønsker å styrke dets posisjon. Blant hovedmålsetningene er å gi universitetet en tydeligere og mer forskningsbasert undervisningsprofil. Men forandring er smertefullt, og allerede nå varsles det om at flere av fagprogrammene ved universitetet trolig vil måtte kuttes ut.
I prosessbeskrivelsen til «Faglige prioriteringer» heter det at «UiOs forskningsvirksomhet skal ha et særlig fokus i hele prosessen [...] [og skal være et] viktig premiss for vurderingen av den langsiktig faglige utviklingen også av utdanningstilbudet». Dette vil blant annet berøre de tverrfaglige programmene. Årsaken til dette er at de med visse unntak mangler sine egne emner, men snarere utgjør en kombinasjon av et allerede eksisterende fagtilbud. Europeiske og amerikanske studier har for eksempel ingen emner som en hvilken som helst historie-, sosiologi- eller statsvitenskapstudent ikke kan velge. Det i tillegg til at disse programmene mangler dedikerte master- og doktorgradsprogrammer. Dette varsler dårlig, skal vi tro administrasjonen, da «nasjonal forskningspolitikk og UiOs strategi forutsetter en høyere grad av faglig konsentrasjon».
Dermed står man plutselig i fare for å miste en stor underskog av unge, lovende forskere
Det spørs imidlertid hvilke kriterier man har lagt til grunn for denne slutningen. Studentene på disse programmene har en sterk identitetsfølelse, og fjernes disse programmene risikerer man dermed å miste noen av de beste og mest motiverte studentene dette universitetet har – poenggrensen for Internasjonale studier lå på 62.7 poeng i årets opptak. Dermed står man plutselig i fare for å miste en stor underskog av unge, lovende forskere – hvilket er skremmende korttenkt tatt i betraktning at en av hovedhensiktene med evalueringen nettopp er å sikre forskningens vekstgrunnlag.
En annen begrunnelse for evalueringen, ifølge prosessbeskrivelsen, er økonomisk, da «behovet for større klarhet i egne langsiktige faglige prioriteringer i en situasjon hvor eksterne prioriteringer (les: statsbudsjettet, journ.anm.) og innretningen av finansieringsordningene (les: Kvalitetsreformen, journ.anm.) har stadig sterkere innvirkning på UiOs faglige virksomhet og ressursbruk». Dette faller imidlertid på egen urimelighet, da disse programmene faktisk betyr tilnærmet gratis kroner i universitetskassen, nettopp fordi de i så stor grad benytter seg av det eksisterende fagtilbudet. Universitetet stykkfinansieres som kjent gjennom avlagte studiepoeng. Ser man dette i lys av at studentene på de tverrfaglige bachelorprogrammene i snitt tar flere studiepoeng enn de øvrige bachelorprogrammene på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), med Kultur & kommunikasjon på topp med 32.5 poeng per student, er det ikke rart at enkelte av oss rister på hodet.
SV er for øvrig langt fra det eneste fakultetet som berøres av disse nyprioriteringene. På Det humanistiske fakultet ryktes det om å legge ned kontinentet Afrika som selvstendig fagdisiplin. Riktignok kun fra Sahara og nedover. Men der er det jo bare sand, ikke sant?