Fjerner limet

Studiekomitéen vedtok forrige uke å for andre gang utsette vedtaket om fremtiden for selvfinansierte bachelorstudenter (SFB). SFB-studentene betaler studiene fra egen lomme. De gjør det bedre enn den menige student, og de sponses ikke av den norske stat med et eneste øre. Frem til nå har denne studentgruppen fått ett års gratis norskkurs for å kunne delta i den norske undervisningen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Nå ønsker studieadministrasjonen å fjerne dette godet. Samtidig vil de stenge norskspråklige studieprogrammer for studenter som ikke kan norsk.

Motivasjonen er som vanlig å spare penger. Studieadministrasjonen bruker 1,5 årsverk på å saksbehandle SFB-studentenes søknader, i tillegg til kronene som går med til å gjennomføre norskkursene. I utgangspunktet kan kuttet derfor kanskje høres fornuftig ut, særlig siden SFB-studenter bare utgjør mellom 60 og 70 studenter.

Spørsmålet er bare om kronene UiO tjener på å utestenge SFB-studentene ikke blir småtterier i forhold til hva de taper.

Et av UiOs mål er nemlig, i henhold til egne nettsider, å være «Norges fremste internasjonale universitet, hvor studiemiljøet er preget av mangfold og internasjonal kunnskapsutveksling.»

Det «mangfoldige» studiemiljøet er det til nå hovedsaklig SFB-studentene som har stått for. Denne studentgruppa har hatt tid til å engasjere seg i frivillige studentverv, og har også gjort det. SFB-studentene har vært med på å skape et levedyktig internasjonalt studentmiljø som de har deltatt i i over tre år. Det kan aldri en ERASMUS-student på lynvisitt gjøre.

I tillegg går SFB-studentene faktisk aktivt inn for å lære seg å snakke norsk. Derfor har de til nå fungert som et lim mellom engelskspråklige utvekslingsstudenter og norske studenter. Det kalles integrasjon.

Og det trengs. For det er ingen hemmelighet at mange internasjonale studenter i dag er isolerte. Det er bare å ta en tur til Kringsjå studentby, der det nå eksisterer en slags internasjonal «ghetto». UiO skaper ikke et mangfoldig studiemiljø ved å rive vekk teppet under føttene på de studentene som bidrar til at flere av kringsjåboerne faktisk blir kjent med norske studenter og norsk kultur.

Istedenfor å vende på kronene burde heller Universitetet i Oslo, og Norge for den saks skyld, føle seg beæret over at studenter fra Jamaica gidder å komme hit til vår nordiske steinrøys for egen maskin, for å lære seg et språk de sannsynligvis aldri vil få bruk for senere. SFB-studentene er ressurssterke mennesker som tar med seg kunnskap om norsk kultur videre ut i verden. Det er bedre norgesreklame enn ti turistkampanjer til sammen.

Internasjonalisering er ikke gratis. I hvert fall ikke hvis begrepet skal omfatte noe mer enn tall på papir. Ekte internasjonalisering innebærer integrering, sosialisering og felles kulturforståelse. At det er viktig, trenger vi ikke gå lenger tilbake enn til ambassadebrenningen i Syria for å forstå. Det er verdt mer enn 1,5 årsverk.