Flere om velferds-beinet

BI-studentene vurderer å bli med i Samskipnaden i Oslo (SiO). I så fall vil 10 000 flere studenter sloss om helsetjenester, barnehageplasser og studentboliger.

1400 står i boligkø allerede nå, og flere oppslag i Universitas viser at også helsetjenesten i perioder har for liten kapasitet. Av alle SiOs velferdstilbud er det bare idrettstilbudet som ikke har overbelegg. Å tro at tilbudet blir bedre med flere om beinet er tøv. Da må samtidig tilbudet bygges ut, og det koster penger. Styreleder i SiO May Kristin Fønnebø mener at SiO-systemet vil tåle å ta imot de 10 000 BI-studentene. «SiO har håndtert en stor studentmasse tidligere», sier Fønnebø. Nå er vi færre, og vi har vendt oss til et bedre tilbud. Det er få som ønsker å miste det, om enn bare for en periode.

I dag sørger SiO for velferden til om lag 34 000 studenter i 2001. BI-studentene vil utgjøre en økning på 30 prosent i forhold til dette.

BI flytter til Nydalen i 2005. Å opprette helsetjeneste og barnehager der vil koste millioner, og å tro at BI-studentene vil kreve mindre enn dette i forhandlinger med SiO er ønsketenkning. Selv om kollektive velferdsløsninger neppe er pensum på BI – skolen har aldri hatt noen samskipnad, og den utdanner folk som ifølge stereotypiene stemmer på partier med ønske om å bygger ned velferdsstaten – vet BI-studentene hvordan man skal forhandle.

SiO er en dinosaur i Samskipnadssammenheng. Ganske treg, og med en stor, stor kropp. En større kropp er en ting, men hva med hodet? Kommer BI inn i SiO, vil BI-studentene gjøre krav på innflytelse og posisjoner. Resultatet er at sammensetningen i SiO-styret må endres, og Studentparlamentet reorganiseres. En løsning er å opprette et eget velferdsting som tar seg av samskipnadssaker, mens Studentparlamentet beholder styringen på universitetssaker. En annen løsning er å velge representanter til SiO fra to ulike parlamenter.Uansett blir det flere verv som skal fylles. Jo større og mer komplekse organisasjoner er, jo mer ugjennomtrengelige og uransakelige blir de, og med dagens labre studentpolitiske engasjement aner det oss hvordan det hele vil ende. Det vil koste både slit og penger å oppfylle BIs ønsker. Slit og penger som en rekke gode tiltak kunne nytt godt av.

Ideen har likevel noen visjonære og spennende sider. Samskipnadene i Oslo sloss om politikernes oppmerksomhet, og millioner av kroner til boligprosjekter ved budsjettider. Med BI på laget vil SiO få større sjanse for gjennomslag når boliger skal tildeles og penger fordeles. BI har et stort nettverk, spesielt i Høyre. Dette kan være gull verdt også for SiO og SiO-studentene. Klarer man å bygge opp en større samskipnad hvor nivået på tjenestene beholdes, vil en utvidelse også gi stordriftsfordeler. Spørsmålet er hvor mye man vil ofre på veien dit.