Forskjellsbehandling for likestilling

For en mannlig student som har vært på en sosial tilstelning i regi av Institutt for informatikk (IFI) er det umulig å unngå å legge merke til studiets bedrøvelig lave kvinneandel. For å få kvinner bedre representert har instituttet besluttet å ta i bruk forskjellsbehandling i opptaket til mastergradsstudier – kjønnskvotering.

Hvis man er kvinne, får man plusset på et halvt rangeringspoeng. Tidligere har regelverket gitt kvinner enda gunstigere betingelser. Dette har kun vært en teoretisk kvotering, siden alle kvalifiserte søkere har fått plass. Nå er tilstandene annerledes. I høst har kun 135 av 400 kvalifiserte søkerne fått tilbud om plass.

Grunnene til at jenter ikke velger informatikk kan være mange. Stereotype

forestillinger om eventuelle medstudenter er sannsynligvis en av dem. Dessuten er nok

kryptiske programmeringsspråk, virkelighetsfjerne problemstillinger og komplisert

matematisk modellering fremdeles bedre egnet til å tiltrekke seg menn enn kvinner.

Informatikktilbudet til Historisk-filosofisk fakultet, som etter reformen har fått

navnet IT – Språk, logikk og psykologi, hadde inntil nylig en overvekt av kvinner på hovedfagsnivå. Her er støttefagene fag hvor kvinner allerede er godt representert som filosofi, lingvistikk og psykologi, snarere enn fysikk og matematikk. Det virker ganske enkelt ikke som om jenter er spesielt interessert i realfaglig informatikk. For 100 år siden virket det som om kvinner ikke var interessert i annet enn husarbeid. I det første som i det andre tilfellet er det høyst sannsynlig at dette dreier seg mer om oppfatninger om kjønn enn interesser som betinges av kjønn.

Det er bra hvis man kan endre det stereotype bildet av en informatiker som en innesluttet og kvisete nerdegutt som mestrer omgang med Linux bedre enn mennesker. Et annet viktig argument for kjønnskvotering, nemlig det faglige utbyttet av kvinneperspektiver i et mannsdominert fagmiljø, er vanskeligere å legitimere. Hva er egentlig forskjellen mellom et manns- og et kvinneperspektiv på algoritmeoptimering, mikroelektronikk eller digital signalbehandling?

En ting er å kjønnskvotere i situasjoner hvor menneskelig skjønn er en faktor. I arbeidslivet brukes kvalitative kriterier som jobbintervjuer, søknader og cv-er. Da kan inngrodde forestillinger om kjønnsroller ha en innvirkning, og kjønnskvotering blir derfor mer på sin plass. En annen ting er opptaket til mastergradstudiet. Det er basert på kvantitative kriterier – karakterer – som hver enkelt kandidat har oppnådd på bakgrunn av i hovedsak anonyme eksamener. Kvinner har like gode forutsetninger som menn til å få gode karakterer.

Likestilling handler om å tilby alle like muligheter. Er det slik at vi her til lands så gjerne vil opprettholde en forfengelig forestilling om vår ledende posisjon i kampen for likestilling at vi ikke vil ta hensyn til enkeltindividet for å skaffe oss tallene som beviser det?

Spørsmålet blir da: Hva er viktigst? At kjønnsfordelingen på IFI-fester blir jevnet ut? Eller at studieopptaket konsekvent belønner hver enkelt students innsats for å skaffe seg faglig kompetanse?