Gammel kost, ny jobb

Da regjeringskortene ble stokket om forrige uke, ble SV enten grepet av et øyeblikks genialitet eller hemningsløs panikk. Tora Aasland (tidligere kjent som Tora Haug) fikk telefonen John McClane så ofte får i Die Hard-filmene: Innfinn deg øyeblikkelig, og redd dagen! Aasland har sagt ja, og nå er det opp til Jens og Kristin om de vil utstyre henne med en pengesekk og en rykende pistol, eller 4,6 millioner flasker hallusinasjonsfremkallende absint.

Politikere dør ikke, de blir fylkesmenn. Etter å ha etterfulgt Hanna Kvanmo som SVs dronning, ble Fylkesmannstillingen i Rogaland hjemmet til Tora Aasland, og der har hun sittet siden 1993. Hennes comeback som politiker er like oppsiktsvekkende som om fylkesmennene Sigbjørn Johnsen eller Kirsti Kolle Grøndahl skulle tatt på seg regjeringshanskene igjen. Spørsmålet vi må stille oss er om 14 år på gamlehjemmet har gjort Aasland veldig, veldig sulten eller bare politisk senil.

Forrige uke kastet altså Kunnskapsminister Øystein Djupedal inn håndkleet. Kunnskapsdepartementet består, men med to tunge ministere som skal dele på oppgavene. SV-nestleder Bård Vegar Solhjell blir sjef for barnehager og skolene, og arver av en eller annen grunn tittelen «Kunnskapsminister». Den kronglete tittelen «Forsknings- og høyere utdanningsminister» tilfaller Tora Aasland. Tilsmussingen av SVs rykte som et vennligsinnet parti for høyere utdanning og forskning, kombinert med et elendig valgresultat, var tydeligvis nok til at omfattende grep var nødvendige.

Men er det et riktig grep? Aasland har ikke vært politiker siden størstedelen av SVs stortingsgruppe gikk i kortbukser. Til gjengjeld var hun da meget profilert, både som stortingskvinne og som nestleder i SV. Universitets- og høyskolesektoren kan forøvrig glede seg over at den nye ministeren har hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo og jobbakgrunn som forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun var også nestleder i Mjøs-utvalget, som utredet høyere utdanning og ledet til Kvalitetsreformen. Med som statssekretær får hun Jens Revold, en dyktig kommunepolitiker fra Tromsø som har hatt ansvaret for Norges Fiskerihøgskoles internasjonale satsing. Kan noe gå galt? Ja da.

«En uke er lang tid i politikken,» sa Storbritannias tidligere statsminister Harold Wilson. Hva ville han sagt om et fravær på 14 år? Politikken har endret seg siden 1993, og dronningtittelen fra fordums tid vil neppe hjelpe Aasland, som forøvrig ikke har sittet i regjering tidligere. Og vi gjør lurt i å huske at en ny politiker ikke nødvendigvis betyr ny politikk. Dersom Aasland ikke får bedre budsjettrammer enn Djupedal, vil ministerskiftet ha lite å si. Men regjeringens eldste statsråd har nå ett år på å skremme mer penger ut av finansministeren. Vi får håpe ropet «Yippee Ki Yay, Motherfucker» vil runge fra Tora «The comeback kid» Aasland under regjeringens budsjettkonferanser.