Gir studentlærere kvalitet?

Tettere og bedre oppfølging av den enkelte student har vært mantraet fra tilhengere av kvalitetsreformen. Dette er en god idé, men hva skjer når den viser seg umulig å gjennomføre?

Det mangler fortsatt 151 millioner i reformbudsjettet til Universitetet i Oslo (UiO). Med slike mørketall burde det ikke være mulig å vedta og iverksette et slikt prosjekt. Det hjelper ikke om tanken bak er aldri så god når den praktiske gjennomføringen er økonomisk urealistisk.

Så kommer løsningen. Men rektor Arild Underdals forslag om at hovedfagsstudenter skal ta noe av den økte undervisningsbyrden som følger med reformen er en nødløsning. Kanskje var det uttalelsen til reklamebyrået JBR McCann om at – UiO skal være noe mer enn en læringsinstitusjon. Det skal være et sted der studentene lærer å lære, som satte griller i hodene på reformatorene? Eller er det et siste desperat forsøk på å få reformkabalen til å gå opp knappe måneder før iverksettingen?

Uansett er forslaget om å sette studentene selv til å sørge for fri flyt av reformens lovede melk og honningskilder, ikke ideelt. Det kan være fint at hovedfagsstudentene lærer å lære bort. Men dette må kun være et supplement til de vitenskapelig ansattes oppfølging. Selv om også mange av disse mangler det obligatoriske pedagogikk-kurset kan de sine saker bedre enn hovedfagsstudenter som selv er i læringsprosessen.

Derfor er jeg er skeptisk til reformens hals over hode implementering. Universitetet må ta sin egen reforms formål på alvor og ikke skyve ansvaret over på studentene.

Løsningen? Det burde vært en smal sak å gradvis endre Universitetet. For vi skal ikke være redde for forandring. Men vi skal gå langsomt frem. Reformen kan ikke love bedre og tettere oppfølging av studentene når det foreløpig verken er midler eller vitenskapelig ansatte nok til å gjøre jobben.

En gradvis tilnærming til reformen kunne også hatt rom for tettere oppfølging av de vitenskapelig ansatte. Det er prekært at de som ikke har det obligatoriske pedagogikk-kurset får tid og motivasjon til å gjøre det. Det er tidsmessig umulig dersom arbeidsbyrden blir ventelig større og motivasjonsmessig vanskelig hvis det blir slik at hovedfagsstudenter tar over mer av læringsansvaret.

Departementet, utdanningskomiteen og universitetsledelsen burde gjort grundigere undersøkelser for å finne ut hvor reformskoen gnager. Forandring fryder, men vi må skynde oss langsomt. Det er ikke for sent å innføre de gode sidene ved denne reformen, men det er for tidlig å innføre alle.