Grensen er nådd

Hovedopptaket 2007 er forbi, og situasjonen er stort sett den samme som i fjor: På de fleste studier ved de fleste høyskoler slipper alle inn, mens ved Universitetet i Oslo (UiO) må du med få unntak ha gode karakterer og tilleggspoeng for å prøve deg på et studium. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da? Og vil vi savne de som ikke får plass?

Elitistene og de som mener at studenter er late smiler sikkert i skjegget over utviklingen som har gitt oss et UiO kun for lesehester. Stortingspolitiker og tidligere rektor ved UiO Inge Lønning laget storm da han for noen år siden foreslo at kun de med 4 i snitt eller bedre burde få plass ved universitetet, og Sosialistisk Venstreparti (SV) var blant de mest indignerte over forslaget. Nå har SVs utdanningsminister Øystein Djupedal styrt oss inn i en situasjon der et snitt på 4 fra videregående er for dårlig for de fleste utdanninger ved Norges største universitet. Det er både et politisk nederlag for SV, og et stort tap for UiO. Spørsmålet er om noen av dem har forstått det.

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt i konkurransepoeng = snitt ganger 10 pluss tilleggspoeng, ordinær kvote): Engelsk årsenhet – 62.1, Fransk – 54.6, Sosialantropologi – 49.3. Elitestudiene har fremdeles nær umulige opptakskrav (Medisin – 74.8 poeng), men det nye er at alle de «ordinære» studiene har fått høye karakterkrav i tillegg. Men når et fag som historie er «lett» å komme inn på med et krav på 47.0 konkurransepoeng, så har vi faktisk stengt nesten hele UiO for en rekke kvalifiserte søkere, med mindre du vil vandre veien ned til Teologisk fakultet. Det er ikke mange år siden Medisin, Odontologi og Jus var de eneste fakultetene som var lukkede. Ellers kom folk stort sett inn på det de ville så lenge de hadde generell studiekompetanse, enten snittet var høyt eller lavt. Denne situasjonen var langt på vei å foretrekke all den tid det ikke er et lineært forhold mellom prestasjonen på skolen og potensialet som student.

Det å ha gode karakterer fra videregående skole kan bety at du er smart, arbeidsom og velutrustet for å takle akademiske studier. Det kan også bety at du ikke duger til en dritt annet enn å pugge masse faktakunnskaper. Videregående skole, og de karakterer man får der, er lite egnet til å skille potensielt egnede studenter fra de potensielt uegnede. Det kan ikke være tvil om at den beste måten å finne ut av om en person burde studere ved UiO eller ikke, er å gi vedkommende en sjanse her. Istedet har vi nå en situasjon der søkere med greie karakterer møter en stengt port ved UiO, og henvises til Bjørknes for å forbedre snittet sitt. For de som har råd til den strafferunden, naturligvis.

Siden 2001 har antall tilbud om studieplass sendt ut fra UiO sunket med godt over 25 prosent, fra cirka 12 000 til rundt 8500 i år. Vi burde ønske oss flere av de mange tusen som står i kø for å få studieplass, og gi dem sjansen til å prestere her hos oss. Regjeringen må opprette flere studieplasser ved UiO, ellers gjør Djupedal seg skyldig i å omgjøre landets eldste universitet til et eliteuniversitet, sannsynligvis uten å legge merke til det engang. Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet, ikke skoleprestasjonene fra tenåringsdagene.