Hodeløst løft

Stortingsmelding nr. 20 (2004 -2005), som lyder det noe ny-nietzscheanske navnet «Vilje til forskning» setter ambisiøse mål for å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon.

Regjeringen foreslår å øke offentlig forskningsinnsats til én prosent av BNP, noe som vil kreve en realvekst på 5,8 milliarder kroner frem mot 2010. For å nå OECD-målet om en nasjonal forskningsinnsats på 3 prosent, må næringslivet øke sin satsning med to prosent av BNP som tilsvarer 23 milliarder kroner.

I dag, 19 år etter at Stortinget først vedtok at Norges satsing på forskning og utvikling (FoU) skulle opp på OECD nivå på 2,3 prosent av BNP innen 2005, ligger Norge på 1,89. I alle disse 19 årene har regjeringen vanskjøttet norske OECD-ambisjoner, og i 2003 hadde vi ifølge SINTEF-direktør Gunnar Sand bare kommet latterlige 0,12 prosent nærmere målet.

I 2002 kom Norges forskningsråd frem til at forskningsinnsatsen måtte økes med 3,6 milliarder hvert år i perioden 2003 til 2005 dersom målsettingen om å nå OECD-nivået skulle oppfylles. Men i budsjettet for 2005 bevilget regjeringen 14,2 milliarder kroner og i 2003 13,8 milliarder til forskning, noe som over en toårsperiode representerte en økning i bevilgningene på 0,4 milliarder.

Stortingets tale var i 2001 uansett klar: Norge skulle opp på OECD-nivå innen 2005. Men da statsbudsjettet for 2005 ble lagt frem i november, uttalte NIFU-forsker Egil Kallerud at det så ut til at luften gikk ut av ballongen i det siste året i arbeidet mot å nå OECD-målsetningen, og at 2005 blir det dårligste året i denne femårsperioden.

I tillegg til økonomiske målsetninger slår den nye forskningsmeldingen fast at regjeringen ønsker å øke antall stipendiater og postdoktorstillinger. Også dette er gammelt nytt. For mens Stortingets plan var å opprette 350 stipendiatstillinger per år fra 2004 til 2007, foreslo regjeringen i statsbudsjett for 2005 å opprette skarve 100 stillinger. Forskerforbundet raste. Kutt gir dårligere forskerrekruttering og det er ikke gjort over natten å skaffe forskningskompetanse. Allerede i 2003 lå rekrutteringen langt på etterskudd i forhold til målsetningen og NIFUs anbefalinger.

Én ting er om regjeringen har vilje til å øke bevilgningene til OECD-nivå innen 2010, regjeringen har nemlig lenge vært ute og kjørt på utsettelsens farlige vei: Problemet er at måltallet vokser i takt med industrilandenes satsinger. Norge står dermed i dag overfor et formidabelt økonomisk løft for å komme opp på OECD-nivå.

En helt annen ting er om regjeringen gjennom sin hodeløse forskningspolitikk har svekket norsk forskning så kraftig at det trengs nitten nye år før vi kvalitativt puster OECD i nakken. For kompetanse er det Norge trenger når OECD-milliardene skal omdannes til forskningsresultater. Lykke til.