Høyere utdanning selger ikke

Høyere utdanning er ennå ikke blitt kommersielt. Og med ny, rødgrønn regjering med Stoltenberg i front, kommer det nok heller ikke til å bli det med det første.

Akademia var ikke i fokus i årets valgkamp. Fokuset i årets valgkamp ble satt på skolebarn, eldre og småbarnsforeldre, og på toppen av det hele blir vi studenter stadig stemplet som rike og bortskjemte i media. Det er ikke uten grunn at nesten halvparten av befolkningen ikke vet hvilket parti som er best på høyere utdanning. «Dessverre tror jeg ikke folk flest har veldig grundig kunnskap om forskjellene på partienes utdanningspolitikk. Dels fordi dette er vanskelig å selge som valgkampsaker, dels fordi folk flest ikke lar seg engasjere av det» sa SVs Rolf Reikvam i forrige utgave av Universitas. Er det kanskje derfor de regjeringsklare rødgrønne «glemte» studentene da de i sommer la frem 155 punkter med felles politikk. Ikke ett av punktene der omhandlet høyere utdanning spesifikt eller organisering av høyere utdanning. Forskerstoff, derimot, var det nok av.

Selv om de rødgrønne gjennom kvalitetsreformen går inn for flere stipendiatstillinger, tror jeg den gjennomsnittlige student har problemer med å se direkte hva det kan gjøre for deres studiehverdag. Selvsagt kan flere stipendiater heve kvaliteten på undervisningen på sikt. Men som stemmetappede Høyres Nikolai Astrup uttalte i en debatt på Betong, så er det visstnok lommeboka vi studenter er mest opptatt av. Og lommeboken vår blir vel litt tykkere om vi får en indeksregulering, som både Høyre og de regjeringsklare har lovet. Litt valgbacon er ikke å forakte.

Egenreklame er en essensiell del av valginnspurten og akkurat på høyere utdanning er det ingen som har skilt seg markant ut. Men for å annonsere valgkampsaker må reklamen være lønnsom. For det vil partiene si: Hvor kan jeg hente flest stemmer? Tydeligvis ikke hos studenter og ansatte i akademia.

I lys av kvalitetsreformen er kanskje den største forskjellen mellom regjeringsalternativene hvor vidt demokratiet skal bestå i akademia i form av valg eller ansettelse av ledelse. Om de skal fortsette med å bevilge penger etter studentenes poengproduksjon eller i større grad gi en mer forutsigbar basisbevilgning. Og i hvilken grad forskningen skal være privat eller offentlig finansiert. Det kan bli spennende å se hvordan utdanningspolitikken vil utvikle seg over de neste årene med et rekordstort Frp på Stortinget. Jeg har følelsen av at en del manifestskrivende og fakkeltogprotesterende professorer ikke spiller på lag med den populistiske høyre-vingens vilje til næringsretting og demokratineglisjering. De som ikke likte Kristin Clemets markedsretting kan være glade for at Carl I. Hagen sannsynligvis ikke vant stemmer på sin utdanningspolitikk.

Så selv om stadig flere tar høyere utdanning og institusjonenes reklamebudsjetter fyker i været, er nok akademia fremdeles for spesielt interesserte.