Hvem skal ut?

Felles for de nevnte høyskolene er at de er en del av nettverket for private høyskoler, noe som innebærer at de har fått en godkjenning fra NOKUT til å benytte seg av høyskoletittelen. Alle får statsstøtte, unntatt Akupunkturhøyskolen.

Mangelen på skattepenger har fått rektor Hilde Skjerve ved Akupunkturhøyskolen til å reagere, og etter at statsbudsjettet ble lagt frem i starten av oktober krevde hun en begrunnelse fra regjeringen.

Akupunkturhøyskolen i Oslo er den eneste skolen som tilbyr akupunktur som en del av et høyskolestudie i Europa, og allerede her bør varsellampene begynne å blinke. Rektor Skjerve uttalte i Universitas 27. oktober at skolen trenger penger for å finne ut av om akupunktur faktisk virker. Når man ser listen over høyskoler som mottar statlig støtte kan man likevel forstå Rektor Skjerve sin frustrasjon.

I statsbudsjettet finner man eksempelvis disse høyskolene som pengemottakere:

Høyskolen for ledelse og teologi omtaler seg selv som en høyskole som «stiller høye krav til sannferdighet, vitenskapelighet og troverdighet», samtidig som de er «en bibeltro skole som proklamerer bibelen som fundament for liv og lære.» Skolens eiere er Menigheten Filadelfia og Oslo og baptistenes teologiske seminar. De utdanner religiøse ledere til menigheter som praktiserer helbredelse gjennom bønn og fornekter Darwins utviklingslære.

Eurytmihøyskolen underviser i en bevegelseskunst, initiert av Rudolf Steiner på begynnelsen av 1900-tallet. Eurytmien tar utgangspunkt i en «spirituell menneske- og verdensforståelse» og brukes blant annet som terapiform som «gjennom rytmiske, vitaliserende bevegelser skal overvinne blokkeringer og begrensninger».

Rudolf Steinerhøyskolen beskriver seg som en «kulturell motvekt i samfunnet». Denne motvekten er i praksis en livssynsbevegelse og blir ofte kritisert for å være en lukket sekt som forherliger det mystiske og alternative. Kritikk mot Steiners lære blir gjerne møtt med påstander om at man ikke kan dømme Steinerlæren fra utsiden, som om den ikke kan dømmes ut i fra vitenskapelige kriterier.

Det kan se ut som om man kan holde på med det aller meste, så lenge man kan koke det ned til et 30 poengs studieprogram. Mye tyder på at kravene for å bli en høyskole og å motta statsstøtte i dag er for lave.

I årets statsbudsjett holdes Akupunkturhøyskolen utenfor det gode selskap, og det er like greit. Løsningen bør ikke være et pengedryss til alle som måtte ønske det, men snarere enn innstramming av både akkreditering og økonomisk støtte. Empirisk forskning bør være et minstekrav for å få statsstøtte samt ha retten til å kalle seg en høyskole. Ved å godkjenne nevnte utdanningsinstitusjoner som høyskoler sier man ikke bare at dette er utdanning man ønsker å satse på, men man definerer også hva som er vitenskap og hva som ikke er det. De som sitter med denne myndigheten mener tydeligvis at både Eurytmi og utdanning av religiøse ledere tilhører vitenskapen.

I ukas nøtt var det Akupunkturhøyskolen som falt ut, grunnet manglende statsstøtte. Imidlertid er det flere som bør ryke ut av neste års statsbudsjett. Fortsetter dagens utvikling, risikerer man å ende opp med både englehøyskoler og snåsauniversiteter.