Ikke bestått

På et stort kontor i 5. etasje i Statoils hovedkontor sitter avdelingsleder og personalsjef og ser gjennom en bunke jobbsøknader. De sitter igjen med fire søknader. Oskar har master i Statsvitenskap fra Universitetet i Oslo med bestått på vitnemålet. Trond er sivilingeniør i teknologiledelse fra NTNU med karakteren 1.2. Francois har karakteren A på en master i politikk og ledelse fra Frankrike. Hvem velger de?

Problemet til forsamlingen hos Statoil har sine brødreproblem i ansettelsesdiskusjoner over det ganske land, og sine søsterproblem i opptakskontor ved de fleste utdanningsinstitusjoner. Men løsningen skulle allerede være her: vi har endelig begynt med den nye karakterordningen, med sammenlignbarhet, normalfordeling og bokstavkarakterer.

En vårdag i år 2000 kom Mjøsutvalget frem med sine bestilte tanker om fremtiden til norsk høyere utdanning. Og fremtiden var ECTS (European Course Credit Transfer System). Etter noen runder i Storting og regjering ble det klart at vi skulle innføre dette systemet, med normalfordelte bokstavkarakterer til alle og enhver, og direkte overførbarhet til det europeiske systemet. Mon tro hvorfor Norge er det eneste landet som har innført dette systemet direkte? Alle andre land bruker omregningsskalaer for å passe sine karakterer inn i ECTS.

Kanskje man ville benytte sjansen til å rette opp på at en karakter fra et fag eller et lærested ikke kan sammenlignes med et annet? Kanskje man ville slutte med den ekstreme findelingen. Kanskje man ville gjøre karaktersystemet internasjonalt umiddelbart forståelig. Kanskje man rett og slett overså det alle andre europeiske land så: at å innføre en slik karakterreform ville være en særdeles stor oppgave.

Nå, tre år etter at dette ble bestemt, når bokstavkarakterer gis i alle fag, opplever vi situasjoner som at man på bachelornivå normalfordeler en gruppe fra uke til uke. Dette blir helt feil. Normalfordelingen er et mål på om karaktergivningen er riktig, og skal beregnes over fem år og for hvert fagmiljø. Nå, tre år etter, begynner man å så vidt ymte frempå om at det på noen fag vil være vanskelig å gi noe dårligere enn A og B på en master. Rektor kan ikke annet en å true med riset bak speilet: Bruk hele skalaen eller sett bestått/ikke bestått. I dag, tre år senere, lurer fortsatt sensorer på hvordan de skal regne om 2.1 til bokstaver.

Poenget er nettopp å ikke regne om, men lage nye vurderingskriterier, innarbeide et nytt enhetlig system, samtidig som man informerer godt nok om systemet slik at alle sensorer, opptakskontor og til og med de to på Statoils kontor vet hva en A og en E er.

Det er, som Mjøs pekte på, et stort behov for en karakterreform i Norge. Det var riktig av Storting og regjering å satse på dette. Nå får vi bare håpe Clemet og Underdal setter makt, og ikke minst kraft, bak ordene. Og det før høstens eksamensperiode er over.