Kaffe-latte Universitetet
Siden 1996 har Universitetet mistet 3000 studenter. Det spørs om de lokkes tilbake av hippe kaffebarer og dårlig rykte.
Russen anno 2002 lever i tiden. De stiller krav til kvalitet og effektivitet. Ting skal gå kjapt. De vil bli noe. Før russefeiring og øldrikking slukket alle fremtidssorger for noen skarve uker, ble de potensielle studentene bombardert av PR-fremstøt fra private utdanningsinstitusjoner som lokket med kjappe, målrettede utdannelser og gode karriereutsikter. Mange lot seg besnære av tilbudene om et yrke på to eller tre år, og kastet seg på det jeg liker å kalle BI-bølgen. Samtidig tapte Universitetet nok en gang rundt 1000 studenter. Det har vært tendensen de siste årene.
Utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for Universitetets økonomi. Etter den nye kvalitetsreformen får ikke lærestedene lenger penger per student, men per produserte vekttall. Det betyr at Universitetet må lokke til seg flinke og produktive studenter for å overleve økonomisk. Det nytter ikke lenger å dra slappe studenter opp hit og la dem slenge rundt en åtte års tid. Heretter må studentene produsere vekttall for ikke å ruinere Universitetet. Derfor er Universitetet avhengig av å overbevise de
flinke ungdommene om at det er her de får den beste utdannelsen. Da vil pengene strømme inn og Universitetet vil kunne gi dem sitt etterlengtede kvalitetsløft. Det blir derfor essensielt at Universitetet ikke taper i kampen med Handelshøyskolen BI eller andre private skoler om de levende pengesedlene.
Universitetet brukte 1,2 millioner kroner på markedsføring i fjor. Det tilsvarer 39 kroner per student, eller 0,6 prosent av de samlede reklameutgiftene til norske
utdanningsinstitusjoner. Til sammenlikning brukte Handelshøyskolen BI 12,5 millioner kroner og IT-Akademiet 15,5 millioner på reklame i fjor. For sistnevnte skole utgjør dette 4000 kroner per student.
Men 1,2 millioner kroner er 1,2 millioner for mye dersom pengene ikke brukes målrettet og konstruktivt. Under jobb- og utdanningsmessen i vinter forsøkte Universitetet å selge det tunge og akademiske som noe lett og trendy. Slagordet var «Universitetet i Oslo- Over 1000 cafeer», supplert av en plakat med en jente som sitter på kaffebar og pirker i en kaffe-latte. Universitetet trenger ikke «kaffe-latte studenter» som søker seg hit for å slappe av og drikke kaffe! Paradoksalt nok ligger dessuten BI i gamle Schous Bryggeri faktisk på «Løkka».
Det er ikke lett å selge et produkt som i seg selv ikke holder mål. Kaffe-latte reklamene vitner om et universitetet som ikke har noe nevneverdig å tilby utover det Oslo som by kan skilte med av kultur og uteliv. Universitetet blir karakterisert som «stort, traurig og lite yrkesrettet.» I Universitetets egenevaluering står det svart på hvitt at kvaliteten på studier og undervisning ikke holder mål. Derfor er det vanskelig å se hvordan Universitetet skal markedsføre seg selv uten at kvaliteten heves. Det blir spennende å se om reklamebyrået Dinamo greier å komme opp med noe forlokkende ved Universitetet som Universitetet ikke selv har greid å finne. Selv med en halv million kroner er det mange som spår at reklamegiganten kan få problemer med å selge Universitetet i Oslo.
Mitt råd til Dinamo er å våge å selge Universitetet som det er. Legg vekt på akademisk tyngde, et levende forskningsmiljø og et pulserende studentliv, kombinert med det litt spesielle og sære. Dette vil lokke flere og flinkere studenter til Universitetet enn det utelivet på Grünerløkka vil.