Kan han forandre verden?

Selv om han knapt nok har satt sin fot på et universitet, og selv om han nok aller helst kunne tenkt seg å stå i Kristin Halvorsens finansministersko, er det ingen tvil om at Øystein Djupedal er en ærgjerrig og ambisiøs politiker. Når han vil noe, legger han kraft bak sine krav. Og han har fått en ministerpost hvor det er opp til ham å bevise for SV faktisk *er* best på utdanning. I klartekst betyr det veldig mye barnehage og veldig mye grunnskole, men han har også fått studenter og professorer som nisser på lasset. Nå venter en kritisk gjennomgang av kvalitetsreformen.

Og det kan bli spennende. Det er ingen grunn til å tro at Arbeiderpartiet, en sentral arkitekt bak effektiviseringsbiten av kvalitetsreformen, har ombestemt seg. Men nettopp det gjør kvalitetsreformen til en interessant sak for en SV-minister. Djupedal får her muligheten til å demonstrere om det faktisk er mulig for SV i regjering å få gjennomslag for en annerledes politikk.

Med andre ord er det ikke grunn til å gå løs på regjeringen riktig ennå, selv om fingermaling i barnehagen og kjernefysikk på doktorgradsnivå klumpes sammen i samme departementale sekk. Djupedal og resten regjeringen skal få litt tid til å bevise at Rolf Reikvam hadde rett da han lovte at høyere utdanning og forskning ikke skal havne i bakleksa. Selv om det er mange billige poenger å score, allerede nå: Djupedal selv *har* jo ikke høyere utdanning, selv om han er professorsønn. Dessuten tilhører han den delen av SV som utmerker seg ved at SVs venstreside hater dem med mer intens glød enn de hater «ærlige kapitalister» som Kristin Clemet. Det er ikke nødvendig å lete lenge for å finne verken ting å kritisere eller ivrige stemmer til å framføre kritikken.

Men det er altså ikke tid for kritikk ennå. Dette er tiden for formaninger:

1: Hent inn en rådgiver med erfaring fra høyere utdanning. Det trenger ikke nødvendigvis å være noen av «museumsvokterne» fra SVs venstreside.

2: Prøv å få bedre dialog med studentene enn din forgjenger, som stort sett sendte sin «hatchet man» Bjørn Haugstad for å besvare kritikk fra studentene på en nedlatende måte. Vær gjerne arrogant, men vær det personlig.

3: Rydd opp i studiefinansieringen. Bondevik-regjeringen, i samarbeid med både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har gjort høyere utdanning til en risikosport for studenter uten rike foreldre. SV har rast mot dette. Nå har dere muligheten til å gjøre noe med det.

4: Begynn arbeidet med gjennomgang av kvalitetsreformen tidlig, og gjør det grundig Klarer du mesterstykket å beholde det gode og fjerne det dårlige, i hvert fall litt av det, er det et imponerende politisk svennestykke. Bare husk at du uansett ikke vil klare å gjøre alle fornøyd.

Lykke til!